Gratulerer med dagen!

Hipp hipp hurra – det er 17. mai!
Dagen for bunadssko som gnager, flagg som blåser rett i softisen og barn som har spist altfor mye is før klokken ti. Med andre ord: en av årets aller beste dager!

Når jeg tenker tilbake på 17. mai da jeg var lita, er det som en hel filmrull i Technicolor: barnetog, russ, fløyter som hvinte på feil tone, musikkorps, gnagsår og så – det store høydepunktet – besøk hos farmor og farfar etter toget.

Der var det ikke noe “vi blir en liten gjeng”. Nei da, farmor og farfar kjørte alltid full 17. mai-produksjon – alltid åpent hus, alltid minst 50 gjester, og alltid nok mat til å mette en middels norsk bygd. Koldtbord med innbakt flyndre fra Erichsen bakeri, aspik, egg, skinke, reker og majones- alt i perfekt symfoni, kaker i alle varianter (inkludert minst én med gelélokk), og is – masse is.
Du kunne gå rundt med kjeks i den ene hånda, Napoleonskake i den andre, og fortsatt få servert jordbæris på siden.

Og som om ikke det var nok: Hvis man var heldig, bar det videre til tivoli. De modige tok spinnville karuseller. De spillegale tok lodd, men de kloke spiste sukkerspinn. Selv var jeg en mellomting – full av mot i køen, og full av panikk i det øyeblikket jeg hørte klikket som låste meg fast i sittedelen.

I dag?
La oss bare si at jeg er svært glad jeg slipper tivoli. Spesielt karuseller. Spesielt sånne som får deg til å tenke på sikkerhetsklarering, vedlikehold og livsforsikring midt i lufta.

Men barnetog? Det elsker jeg fortsatt.
De stolte små med flagg og stjerner i øynene, korpsmusikken, alle foreldrene som prøver å late som de ikke gråter – jeg blir rørt hver eneste gang. Og is? Altså, det skal mye til for at jeg sier nei til is. Jeg er ikke laget av stein.

I år feirer jeg 17. mai litt roligere enn før. Ingen sjampanjefrokost, ingen nasjonalsang ved heising av flagg kl 8 uten for vårt hus – eller litt tidligere før vi må være på en offisiell flaggheising og kransenedlegging kl 8. Ingen stressing for å stryke flagg og finne den ene sølja som ikke er lagt frem kvelden før.

I år pakker vi med oss kjøtt i mørket (en rett som høres ut som en krimroman, men smaker som barndom), potetstappe, og selvsagt kake, og drar til omsorgsboligen til mamma.
Det blir kanskje ikke 50 gjester og gelétopper, men det blir min søster, våre ektefeller, barn, fosterbarn, svigerbarn og barnebarn – en liten flokk med store hjerter. Og det er akkurat sånn dagen bør være:
Sammen, – med god mat, og gjerne med en serviett med flagg på.

SÅ gratulerer med dagen, alle sammen!
Enten du løper etter små barn med flagg i hånda, spiser is i regnet, synger for full hals, eller bare nyter dagen med de du er glad i:
Jeg håper du får akkurat den feiringen som føles riktig for deg.

Med varme i hjertet og kanskje litt Jordbæris i håret – det er jo tross alt 17. mai

❤️ Heidi