Altså, hvordan går det an å både være superklar for å reise hjem OG ha lyst til å lenke seg fast til solsengen på terrassen med en sangria i hånda? Spania, du forfører meg hver gang. Nå er det siste hele dagen her nede, og jeg går rundt som en blanding av ei spent småbarnsmor på julaften og en litt svett eiendomsmeglerfrue. For i dag – trommevirvel – kommer nemlig prospektet på huset vårt (håper jeg).

Ja, huset vi har ryddet, vasket og forvandlet med mer svette enn et gjennomsnittlig treningsstudiobesøk i august. Jeg vet ikke helt hva jeg forventer, men hvis det ikke står «sjarmerende med potensiale og magisk utsikt over klesstativet til naboen» så blir jeg skuffa.

     

 

I mellomtiden – for å dempe nervene og fordi jeg hadde et hår som skrek «du har vært i sol, saltvann og klor i 10 dager» – tok jeg turen til Palpelo CC. Zenia Boulevard. Jepp. Det fristet mer enn å sitte hjemme i 40 varme grader og stirre intenst på mail-innboksen som om det kunne få prospektet til å dukke opp raskere.

  

Og du, frisørsalong i shoppingsenter midt i turiststripa! Jeg var forberedt på alt fra en rosa tuppé à la 2005 til en spontan luggklipp jeg måtte leve med til neste jul. Men neida. Palpelo leverte! Ikke bare fikk jeg en etterlengtet oppfriskning, men jeg fikk også servert hårkur, hodebunnsmassasje og muligens mer gossip enn jeg egentlig trengte på en mandag etter lunsj.

Bonus: De spilte Shakira i bakgrunnen. Og ingen kan sitte helt stille i frisørstolen når hoftene til Shakira gjør sitt.

Før hårklippen slang jeg meg rundt på La Zenia Boulevard som den norske versjonen av J.Lo på handleraid – dog i Eccosandaler og  ikke høye hæler. Det ble en ny nattkjole jeg sikkert kommer til å bruke én gang, og en rosa koffert – tror behovet for ny koffert henger sammen med kjoleshoppingen tidligere i uka.. Klassisk sistedagsshopping med andre ord

.

   

Nå sitter jeg altså her. Med nystyla hår, én tå som verker etter å ha tråkket på en Legokloss-lookalike i lekeområdet, og et hjerte som banker spent for hvordan huset vårt skal presenteres for verden. Det er litt rart – dette å selge dette huset som har vært i vår eie  i snart 25 år! Snart skal det legges ut, med bildetekster, på nettet. Til vurdering, og forhåpentligvis salg, og noen andre skal kose seg der i de neste 25 årene! Vemodig og spennende!

Så nå: Ett glass cola (eller kanskje cava). Ett dypt åndedrag. Og kanskje én siste tur ut på takterrassen før koffertene må knekkes sammen med fysisk makt og strategisk banning.

Hasta luego, Spania – du har vært, som alltid, både varm og full av små eventyr.