Nå sitter vi på flyplassen med hver vår kopp kaffe, og det er med en klump i halsen jeg skriver dette. Etter mange fine år i vårt kjære hus i Spania, har vi nå pakket ned det siste, tatt farvel med både murvegger og minner – og overlatt nøklene til eiendomsmegleren. Huset er tomt, men hjertet mitt er fullt. 💔

  

  

     

Det føles rart – og litt uvirkelig – å kanskje ha vært der for aller siste gang. Det var vårt lille paradis under solen, et sted vi kunne senke skuldrene, spise lange frokoster på terrassen og kjenne den lune kveldsbrisen mens vi hørte på gresshopper og latter fra naboene.

 

Jeg kommer til å savne det så inderlig. Fellesområdene hvor vi har plukket frukt fra de mange frukttrærne, ruslet i solnedgangen, badet i bassenget på varme dager og utvekslet småprat og smil med gode folk.

  

  

    

  

Og nærbutikken… åh, nærbutikken! Med bugnende hyller av ferske råvarer, nybakt brød og frukt som smaker sol og sommer. Det var ikke bare en butikk, det var en liten hverdagsglede.

 

  

  

    

   

Og naboene våre. Gode, blide mennesker som alltid hadde tid til en prat – eller et glass vin på balkongen. Vi har delt så mye mer enn bare en adresse. Vi har delt liv, latter og lange kvelder.

 

  

Men nå er det altså slutt på dette kapitlet. Litt trist, men også litt fint – for det betyr at noe nytt venter. Vi vet ikke helt hva, men vi vet at det finnes nye eventyr der ute. Og vi vet at minnene fra denne tiden får bli med videre, som små skatter vi kan ta frem igjen når vi trenger et lite smil.

Takk, Spania. For varme dager, vennlige smil og et hjem vi alltid vil bære med oss i hjertet. ❤️