Etter to fine og lærerike dager pakker vi sammen og sier dag Delfzijl! Dette er kanskje ikke den mest kjente byen i Nederland, men vi ble virkelig positivt overrasket – og tok med oss både nye inntrykk, smil og små kuriøse fakta i bagasjen videre.

  

  

Muzeeaquarium – en liten perle ved havet
Høydepunktet vårt her ble det sjarmerende Muzeeaquarium, et slags lite skattekammer med både akvarium og museum. Det føltes nesten som en reise i tid – fra sjøbunnen til bondelivet på poldrene (landområder som ligger under havnivå, og som er vunnet tilbake fra havet, innsjøer eller myrområder. De er typiske for Nederland, hvor store deler av landet er lavtliggende og tett på havet).

Vi lærte om prikkebord og slikkebord – gamle redskaper som ble brukt til å arbeide og måle i de nederlandske poldrene. Man glemmer ofte hvor mye ingeniørkunst som ligger bak det flate landskapet her!

  

  

Og så den fascinerende poldersleden eller modderslee – en slags kjelke brukt til å gli over gjørme og våtmark. Snakk om kreativ løsning! Vi elsker sånne små glimt av praktisk hverdagsoppfinnsomhet fra gamle dager.

I akvariet fikk vi også hilse på en ekte havhest – og nei, ikke fuglen denne gangen, men sjødyret som faktisk minner litt om en liten hest: en sjøhest! Disse skjøre, elegante skapningene er virkelig vakre, og vi ble stående lenge og beundre dem. Det føltes nesten litt magisk – som et undervannseventyr i miniatyr.

 

En by med krigshistorie og 50-tallssjel
Delfzijl ble sterkt rammet under andre verdenskrig, og mye av byen ble jevnet med jorden under kampene mellom tyske og allierte styrker. Byen ble ikke befridd før i mai 1945, som en av de siste i Nederland – og det merkes fortsatt.

   

  
Etter krigen ble byen bygget opp igjen i typisk 1950-tallsstil – funksjonelt, rettlinjet og enkelt. Det gir Delfzijl et litt annerledes preg enn mange andre nederlandske byer som har snirklete smug og gamle kanalhus. Men det er også det som gjør byen interessant – her møter man historien rett i fasaden.

  

  

Om diker og vannvernsystemer – kampen mot havet
Noe av det som fascinerer meg mest med Nederland, er hvordan de har klart å leve med havet – og holde det ute. Her i Delfzijl merker man det ekstra godt. Byen ligger lavt, og det er bokstavelig talt diker og vannvernsystemer som gjør at folk kan bo her i det hele tatt.

 

  

En dike (eller dijk på nederlandsk) er en stor jord- eller steinvoll som holder vannet ute. Mange av dem er flere hundre år gamle, men de blir forhåpentligvis stadig forsterket og modernisert. Når man står på toppen av et dike, kan man ofte se at vannet faktisk ligger høyere enn landskapet bak. Det er ganske sprøtt å tenke på!

  

 

   

I Delfzijl finnes det også et mer moderne og avansert system kalt 2VVK – det står for Twee Verdedigingswerken Keringen, altså “to forsvarsverk mot vannet”. Det er to uavhengige barrierer som beskytter byen i tilfelle stormflod eller høyvann. Hvis den ene svikter, skal den andre holde ( forhåpentligvis) stand.

Nederlanderne har rett og slett gjort vannhåndtering til en kunst – og det merkes overalt, enten man ser gamle vindmøller, moderne pumper, brede kanaler eller imponerende sluser.

    

Neste stopp: Dordrecht!
Nå setter vi kursen sørover mot Dordrecht – klar for nye inntrykk, gamle gater og kanskje en kopp kaffe med utsikt over kanalen.

Så: Takk for nå, Delfzijl – for 2vvk, overraskelser og andre små detaljer vi ikke visste at vi trengte.