Det finnes dager hvor tempoet ligger så lavt at selv et dovendyr ville ristet på hodet og mumlet “skjerp dere”. I går ble en sånn dag – og det var helt nydelig.

  

   
Vi bestemte oss for å ta turen til Middelheim-museet, en slags kunstpark der skulpturene står rett opp og ned som om de har ventet på oss i hundre år. Det føltes naturlig å møte dem i et tempo som verken skremmer duer eller folk med stokk, så vi hoppet på syklene og trillet av gårde i noe som best kan beskrives som… kontemplativ sneglefart.

   

Kunst for kropp og sjel – og rumpe

Middelheim er en slags surrealistisk picnicplass hvor det plutselig dukker opp en kropp uten hode, en hode uten kropp eller et digert metallrør som liksom sier “kunst, baby!” uten å forklare seg videre. Vi syklet blant trær og statuer, humret litt, stoppet mye og tok bilder av hver vår favoritt – alt fra klassiske torsoer til det jeg sverger på var et gigantisk oppvaskstativ i betong. Kunst, vet du.

 

Bak oss trillet pensjonister med samme tempo, foran oss noen ivrige barn som skulle klatre på alt (gjerne de verkene som hadde skilt med “do not touch” skrevet i fire språk og passivt-aggressiv font).

 

 

Kaffe med kultur

Etter en runde rundt parken, hvor vi nok syklet omtrent 14 minutter og gikk i sirkel i 40, fant vi frem til museets kafé. Den ligger der som en fredelig oase, som om den vet at besøkende trenger noe koffeinbasert for å tolke hva de nettopp har sett. Vi bestilte kaffe – helt uten å google hvordan man uttaler det på flamsk – og fikk servert noe så deilig at det burde vært regnet som et kunstverk i seg selv. Stivt melkeskum, delig kaffesmak, mye livskvalitet.

   

  

   

Vi satt i skyggen, observerte folk og latet som vi var veldig sofistikerte. Noen ganger må man bare drikke kaffen med rett rygg og nikke anerkjennende mot en tilfeldig skulptur i det fjerne.

  

  

En anbefaling med hjelm på

Om du er i Antwerpen og føler for en kunstnerisk lavterskelopplevelse hvor du kan kombinere kunst, natur og kaffe – og helst i flate sko/sandaler og avslappet sykkeltempo/gåtempo – Middelheim er tingen.

 

  
Bare husk hjelm. Ikke fordi det er farlig, men fordi det gir et snev av seriøsitet når du snegler deg mellom modernistiske stålkonstruksjoner, eldgamle trær  og tenåringer på el-sparkesykler.