Altså… jeg hadde jo sett for meg to ordentlig royale dager. Og denne gangen var jeg sikker i min sak:  Litt sånn “nå skal jeg endelig få valse gjennom overdådige saler, kanskje kjenne lukten av gammel historie og høre mine egne skritt ekko i marmortrapper”. Men neida. Kasteel Ooidonk lo oss rett i fleisen.

  

   

Vi kom dit, fulle av forventninger – og hva møtte oss? Et stort NEI! Slottet er under restaurering. Under restaurering! Så istedenfor å trippe inn i luksus og historie, ble vi pent henvist til hagen. For 3 euro per person.

  

  

Ja, du leste riktig. Tre euro for å stå på trygg avstand og se på et slott som basically sa “du kommer ikke inn her, lille venn”. Jeg må jo si at hagen var pen – velstelt, grønn og med utsikt til det gedigne bygget som ruvet der borte som en litt for feit, hånlig dronning. Men altså… man blir jo litt meeeeh når man hadde sett for seg å snoke i salongene og ender opp med å være en glorifisert hagegjest.

  

   

Men for å gi litt creds: slottet er faktisk enormt og ligger utrolig flott til. Det speiler seg i vannet som om det vet hvor vakkert det er, og du skjønner at det har en historie full av grever, drama og sikkert litt skandaler. Man kan nesten høre gamle hestehover i grusen – hvis man lukker øynene og later som man fikk slippe inn.

  

   

Så ja. Det er et besøk verdt hvis du liker å bli litt småskuffet, men fortsatt vil se noe stort og vakkert på avstand. Og  tre euro er jo billig for en hagevandring med slottsutsikt. Jeg prøver å være positiv, ok?

  

   

Neste gang satser vi på at restaureringen er ferdig og portene åpnes for oss vanlige dødelige.

Nå satser jeg alle kortene på det neste  slottet, som blir det siste for denne gangen.