Du vet den følelsen når du åpner en dør og umiddelbart tenker: “Hmm, dette var kanskje ikke et smart valg?”
Vel, det var oss i det vi trådte inn på Ruien haus, Antwerpen .

For ja – det lukter kloakk. Allerede fra første sekund. Og nei, det er ikke sånn “åh, litt gammelt vann”-lukt. Det er den ekte, rå, jeg-vet-ikke-om-jeg-burde-puste-dypt-nå lukta.

Men vi løp ikke. Vi hadde jo bestemt oss. Vi skulle ned i byens underjordiske historie. Og litt av oss ville se hvor ille det faktisk kunne bli…

   

  

Før vi gikk ned

Vi startet i et helt vanlig inngangsparti. Det så nesten koselig ut. Guiden smilte bredt og sa:
– “Her har dere draktene deres!”

Så fikk vi utdelt en heldekkende overall, gummistøvler, hansker og hjelm med lykt – en blanding av rørlegger og astronaut. Sexy? Nei. Nødvendig? Oh yes.

   

  

Ned i mørket

Trappen ned var bratt, luften ble fuktigere og – ja – lukta ble sterkere.
Først tenkte vi: “Herregud, dette er jo helt vilt, vi kommer aldri til å venne oss til dette!”

Men så skjer det noe rart. Etter kanskje ti minutter slutter hjernen din å protestere. Lukta er fortsatt der, men den blir en del av bakgrunnen. Som en uvant bakgrunnsmusikk du til slutt ikke legger merke til.

  

   

Hva er egentlig der nede?

Under Antwerpen skjuler det seg et nettverk av gamle kanaler – ruiene. De var åpne vannveier før de ble dekket til på 16- og 1700-tallet. Senere ble de brukt som kloakk. Nå er det et slags underjordisk museum.

Vi gikk gjennom lange, lave ganger med fuktige murvegger. Vannet klukket rundt støvlene. Guiden lyste med lommelykten og fortalte:

Hvordan smuglere brukte kanalene til å frakte varer.

At folk faktisk bodde nær disse åpne vannveiene før de ble stengt.

Og ja – om hvordan kloakken rant rett gjennom her i flere hundre år.

  

   

Hvordan føltes det?

Litt klaustrofobisk i starten.

Litt ekkelt, helt ærlig.

Men også utrolig fascinerende! Det er som å gå rett inn i byens hemmelige mage.

Etter en stund var vi så opptatt av historiene at vi nesten glemte lukta. Vi ble mer fascinert av hvor stort og imponerende det var der nede.

 

   

Opp igjen – endelig frisk luft

Etter nesten tre timer under bakken kom vi ut igjen. Og vet du hva? Jeg har aldri satt mer pris på dagslys og frisk luft. Vi lo litt nervøst, så på hverandre i de møkkete draktene og tenkte:
“Vel… dette var i hvert fall noe helt annet!”

  

   

Skal du gjøre det?

✅ Ja, hvis du liker annerledes opplevelser.
✅ Ja, hvis du er nysgjerrig på historien under føttene dine.
❌ Nei, hvis du er sart for lukter eller hater trange rom.

 

   

Tips fra meg:

– Book tidlig, guidede turer fylles raskt opp.

– Ikke ta på deg favorittsokkene.

– Og spis lunsj etterpå. Stol på meg.

   

Så ja – det lukta, det var litt ekkelt, men også utrolig spennende. Vi er faktisk glad vi gjorde det. Og nå kan  vi krysse “gå i kloakken” av bucketlisten.