Altså, jeg trodde jeg hadde sett min dose belgiske småbyer med sjarmerende torg og kirker som lukter støv og høytid, men så kommer Lier og bare… “Hold min belgiske vaffel”

  

   

La oss starte med litt historie, for vi later jo som vi er kulturelle,ikke sant? Lier ligger strategisk plassert mellom Antwerpen og Mechelen, og ble en gang i tiden kalt “Lierske Plezierke” – altså et lite stykke glede. (Egentlig fordi folk her visstnok hadde det veldig bra på 1500-tallet, ikke fordi vi nå skal drikke vin midt på dagen. Men altså, hvem stopper oss?)

 

   

Første stopp: Zimmer-tårnet. Jeg var klar for et tårn som tårn, men nei – her handler det om tid. Masse tid. Altfor mye tid. Louis Zimmer, byens store stolthet, bygde et astronomisk klokkeunivers med flere urskiver enn jeg har apper på mobilen. Sol, måne, tidevann, verdens tidssoner – jeg følte meg plutselig veldig lite organisert. Og litt stressa, fordi den klokka minnet meg på at jeg faktisk ikke har kontroll på noe.

  

    

Så tusler vi videre til Stadhuis, altså rådhuset. Det ligger så selvsikkert midt på torget at du skjønner at her har det blitt tatt viktige avgjørelser siden 1740-ish. Torget selv? Typisk belgisk: brostein, en fontene som kanskje virker (avhengig av sesong), og kafeer som lukter vaffel og kaffe. Vi måtte selvsagt stoppe. Belgisk øl og people-watching er en egen kunstform, og jeg kan meddele at lokalbefolkningen i Lier er usedvanlig flinke til å ikke ha dårlig tid.

  

    

Men høydepunktet (og bokstavelig talt høyeste punktet) var St. Gummarus-kirken. Gummarus – ja, du leste riktig – var en helgen som blant annet skal ha reddet byen fra diverse uhumskheter, og kirken er et gotisk mesterverk som prøver å konkurrere med de store i Antwerpen og Mechelen. Inni er det høyt, kjølig og fullt av detaljer som får deg til å lure: hvordan i alle dager klarte de å bygge dette uten YouTube-tutorials?

   

  

Fun fact: Gummarus er også beskytter for ekteskap. Så hvis du føler at forholdet skranter litt – kanskje ta en tur innom og sende en bønn? Jeg gjorde det ikke, men mest fordi jeg var mer opptatt av å få et bra bilde til Bloggen.

  

    

Etter en hel dag i Lier sitter jeg igjen med følelsen av at dette er en liten by med stor personlighet. Den er som en miniutgave av Belgia selv: litt historie, litt humor og masse sjarm.