Aachen. Denne lille, sjarmerende byen som egentlig bare skulle være et kort stopp, men som endte opp med å stjele både hjertet mitt og vesentlig plass i bobilen.

  

   

    

Vi startet som enhver fornuftig turist – med å tusle rundt uten mål og mening. Kirker dukket opp på hvert hjørne (hvor mange katedraler trenger egentlig én by?), og jeg nikket ærbødig mens jeg egentlig lurte mest på om de hadde kafé i nærheten. Fontenene var like vakre som de var ubrukelige – det er jo ikke som om man kan stikke føttene oppi og late som man er i Roma.

  

   

Etterpå gjorde vi det alle gode pilegrimer til Aachen må gjøre: slappet av med en øl eller fire. Jeg sier “slappet av”, men egentlig var det mer en strategisk pause mens vi diskuterte om vi skulle late som vi var kulturelle resten av dagen eller gå rett til det vi egentlig hadde lyst til: bokhandel.

  

   

Og her, kjære leser, mistet jeg all selvkontroll. Jeg gikk amok. Totalt. Trengte jeg nye kokebøker? Nei. Kjøpte jeg tre stykker? Selvfølgelig. Som om jeg noen gang kommer til å lage belgiske kaninoppskrifter eller tyske julepølser med 17 ingredienser. Men det føltes riktig der og da – og dessuten er kokebøker det nærmeste jeg kommer suvenirer.

  

   

Så ja – Aachen ble en dag med kirker for samvittigheten, øl for sjela og kokebøker for… vel, den allerede overfylte bokhylla.