Denne uka har jeg lest Michal Grants «Gone», som ble utgitt på Egmont i 2008. Boka er oversatt til norsk, med tittelen «Forsvunnet», men denne gangen valgte jeg å lese den engelske versjonen . Jeg var i begynnelsen litt usikker på om jeg skulle lese denne boka. Bare tittel minnet meg på den verste bildeboka fra min barndom – «Lasse alene i verden». Jeg tror ikke at den, som er skrevet av Jens Sisgaard, ble lest for meg mer enn en gang. Likevel sitter fortellingen fremdeles som spikret i hodet mitt, og jeg hadde som barn uendelig mange mareritt om den. Jeg grøsser fremdeles når jeg tenker på boka – enn å skrive noe sånt for små barn! – En psykolog som Sissgaard burde ha visst bedre! Heldigvis bestemte jeg meg til slutt å lese «Gone».
S
«One minute the teacher was talking about the Civil War. And the next he was gone.
There.
Gone.
No ‘poof. No flash of light. No explosion».
Grant, Michael (2008) «Gone», Egmont (side 1)
Sånn begynner boka. Alle som er 15 år og eldre forsvinner i løse lufta. Bare barn blir igjen og må greie seg selv. Det viser seg at de er omringet av en ugjennomtrengelig mur / boble – som omkranser Perdido Beach og det nærliggende området, Coates, eller det som barna etterhvert begynner å kalle de FAYZ (Fallout Alley Youth Zone). Strengt tatt er det vel SAM Temple som er bokas hovedperson. Han er 14 år og fyller 15 om 299 timer 54 minutter når boka begynner. Mange forventer at han skal ta ledelsen, men selv er han ganske beskjeden og ønsker egentlig ikke det. I tillegg bærer han på en dyster og flau hemmelighet. Så Sam, bestevennen Quinn, (supersmarte) Astrid og Edilio legger heller ut på leting etter Astids lillebror Lille Pete. Noen av barna begynner å ta ansvar, noen for barnehagen, andre for hamburgersjappa. Andre bare driver rundt på måfå. Men så kommer noen barn fra privat skolen Coats Academy, med Cain Soren spissen. De kommer kjørende i en BMW og overtar ledelsen av byen. Ikke nok med at han utnevner en bølle som sheriff, han hevder også at han er Sams tvillingbror!

Jeg er utrolig glad for at jeg til tross for alle traumene Sisgard påførte meg, leste Gants «Gone». Boka er godt skrevet og utrolig spennende. Det er et fantastisk plott i denne boka. Som leser synes jeg det mest fascinerende er hvordan Grant beskriver utviklingen av samfunnet når barn må overta. Hvordan noen tar ansvar, noen dilter etter, mens andre bare ønsker makt og innflytelse. Det utvikler seg til slutt en kamp på liv og død mellom «det gode og det onde». Selv om dyr og noen barn muterer er det likevel samfunnets utvikling som jeg liker best i denne boka. Ja, og så Sam da. For meg fremstår han om en tvers igjennom ekte, kjekk, dog noe usikker 14-15-åring. Gjennom bokas hendelses forløp, utvikler både Sam og samfunnet seg på godt og vondt. Om denne boka er verdt å lese? Absolutt – Terningkast: 5.
Generelle opplysninger:
- Forfatter: Michael Grant
- Tittel: «Gone»
- Norsk tittel: «Forsvunnet»
- Serie: GONE
- Sjanger: Dystopi, sci-fi
- Sider: 570
- Forlag: Egmont
- Utgitt: 2008
- Tilegnet: Moholt bibliotek
