Da jeg var på biblioteket sist, lånte jeg «Lilly og jeg», som er skrevet av Steven Rowley.  Jeg vet ikke så mye om denne forfatteren, med unntak av han er amerikansk og at dette er hans debut roman. Grunnen til at jeg tok med meg denne boka fra biblioteket var, flaut nok, coveret på boka. Det var et så hyggelig cover av en ung mann og en søt hund, så jeg plukket den med meg og tenkte at dette blir hyggelig lesing.

I boka møter vi bestevennen Lily og Ted. Lily er Ted sin hund. De har bodd sammen i mange år, og har et helt spesielt vennskap. Men en dag oppdager Ted at det er en blekksprut på Lilly sitt hode. Han vil ikke se blekkspruten, han prøver å unngå å se den …

Dette er en helt nydelig bok, som handler om alt annet enn det jeg trodde den skulle handle om. Rowley skriver med humor, innlevelse og varme. I bokas sentrum står kjærligheten mellom Ted og hunden hans. Ted og Lily er virkelig glade i hverandre, og de gjør det meste sammen. Men bak denne dype kjærligheten, finner vi en ensom mann som sliter psykisk, og har problemer med realitetsorientering. Boka er så varmt og omtenksom skrevet, at en som leser blir dratt inn i historien, aksepterer at det er en blekksprut på Lilys hode, føler med Ted i kampen om å bli kvitt den. Dette er ei rørende, og ufattelig trist bok som river i hjerterøttene. Boka anbefales på det sterkeste – den bare må leses. Terningkast: 5 (6)  

Generelle opplysninger:

• Forfatter: Rowley, Steven
• Tittel: «Lilly og jeg»
• Originaltittel: «Lily and the Octopus»
• Oversatt av: Lene Stokseth (MNO)
• Sjanger: Fiksjon, samtid, psykiskhelse, ungdomsbok
• Sider: 343
• Forlag: Tigerforlaget
• Utgitt: 2016
• Først utgitt: 2016 (Simon Schuster)
• Tilegnet: Trondheim folkebibliotek