Sånn. Der var jeg plassert på Værnes. Helt alene, som et bortkommet pakkesel med vinterjakke, skjerf, litt for mye håndbagasje og en kaffe som smaker… ja, la oss si “flyplass”. Rundt meg haster folk forbi som om flyet deres går om tre sekunder, og jeg sitter her og later som jeg er den rolige typen…