Fosenkaia 4A, Trondheim, Norge

22. september 2021

Onsdag kveld var vi seks forventningsfulle personer som ankom Troll restaurant, på Fosen kaia 4A i Trondheim. Reklamen sier at det er et helnorskt spisested med fokus på gode norske råvarer og førsteklasses service. Da vi kom var litt vanskelig å finne en parkeringsplass. Det er jo ikke overraskende og gjelder jo for hele Trondheim sentrum. Men vi fikk til slutt snirklet oss inn i ei parkeringslomme. Opprømte og fulle av forventning gikk vi ut av bilen og mot restauranten.

Det var et hyggelig inngangsparti som er vendt ut mot kanalen. Det var sitteplasser utenfor, og jeg kan tenke meg at det er hyggelig å sitte der på varme sommerdager. Heldigvis skulle vi ikke sitte ute på denne regnfulle høstdagen.

• 

• 

Vi hadde bestilt bord til kl 19. De fire av oss som ikke hadde vært der før var så spente at vi ankom en halv time før tiden. Til tross for tidlig ankomst ble vi vist til bordet vårt av en hyggelig kelner (eller heter det servitør nå?). Uansett, vi ble spurt om vi ønsket noe å drikke mens vi ventet på resten. To av oss bestilte Moskow mule, en bestilte en Erdinger og en bestille Munkholm.

• 

• 

• 

Moskow mulen var skikkelig god, hadde en frisk smak av lime, og den var skikkelig sterk. Vi koste oss, og gledet oss skikkelig til mat, mens vi ventet på de to siste. Tiden gikk rasende fort, og plutselig var de kommet. Siden moskow mulene nå var drukket opp, bestemte de to siste seg for å hoppe over for-drinken, og gå direkte over til maten.

Vi hadde valget mellom en treretter og femretters middag. Servitøren forklarte at det var omtrent like mye mat i begge menyene, men det var flere smaker i fem-rettersmenyen. Da valgte vi selvfølgelig, femrettersmenyen. Skal det være, så skal det være, og vi skulle jo teste ut denne restauranten! Vår hyggelige servitør lurte på om vi ville se menyen, noe halvparten av oss ville mens den andre halvparten ville at rettene skulle være en overraskelse. Til maten bestilte vi fire vinpakker, og mer Erdinger og Munkholm.

Mens vi ventet på vinen og de første rettene, koste vi oss med deilig surdeigbrød og smør. Det var kanskje litt skuffende at smøret var tamt. Brødet var derimot nydelig, og vi spiste opp rubb og rake av brødet. Alle var vi enige om at surdeigsbrød er skikkelig godt, inkludert de som tidligere har erklært at de ikke er spesielt begeistret for surdeigsbrød!

Rett 1: Røkt blåkveite / røkt villgås

Til forrettene fikk vi servert en Weingut Winter Riesling Trocken 2020. Dette er en tørr hvitvin med en gylden Gullgrønn farge. Våre vin -entusiaster syntes den hadde toner av eple, pære, sitrus. Vi ble ikke helt enige.

Men det vi var enige om var at det var en god vin som vi gjerne drikker igjen, og at den passet helt utmerket til begge de to første rettene.

Til forrett fikk tre av oss Røkt blåkveite, en majones med bønnespirer og agurk, fermentert eple, reddiker, fritert parmaskinke og tindved. Det hele var toppet med fritert pastinakk. Retten smake deilig røkt kveite. Det var godt med de syrlige og sprø elementene til. Men retten var litt kjedelig og det var for mye majones i forhold til kveite og det andre tilbehøret. Til tross for dette var det en god rett, og en flott start på måltidet. Vi ender opp med å gi denne retten to ut av tre mulige bobler.

De to andre fikk Røkt villgås med syltete reddiker og rødløk, appelsin vinegrett og rødbetesaus. Også denne var toppet med fritert pastinakk. Utseendemessig var denne retten noe kjedeligere enn den røkte blåkveiten. Men Villgåsa smakte godt, retten var greit komponert. Heller ikke denne var ikke en rett som tok oss til de store høyder. Men, dette var også dette en god rett, og en grei start på måltidet. Vi endte opp med å gi også denne retten to ut av tre bobler

Rett 2: Marinert hval

Før rett nummer to fikk vi servert en Pieropan Soave Classico Calvarino fra 2020. Dette er en italiensk økologisk hvitvin med en god fylde. Vi var enige om at den hadde en nydelig gul-gønn farge, en fruktigsmak, og en fin syrlighet. Den lå pent i glasset. Til å begynne med syntes vi den var litt bitter, men sammen med rett nummer to skiftet den karakter og var skikkelig god.

Som rett nummer to, fikk vi marinert vågehval. Den ble servert med potetsalat, capers- og hvitløksmajones, marinert sopp, syltet rødløk og fritert pastinakk. Dette var en spennende rett, med gode smaker som passet godt sammen. Det var kanskje litt mye potetsalat, men alt i alt en god og velkomponert rett. Vi var likevel litt usikre på hvor politisk korrekt det er å spise hval i våre dager. Men jeg har ikke spist hvalkjøtt siden jeg var lita, og fire av de andre hadde aldri spist hval Dermed ble denne retten den mest spennende retten i løpet av kvelden. Ikke den beste, men den desidert mest spennende og gøyale retten. Dermed kunne vi ikke gjøre noe annet enn å gi denne retten tre bobler ut av tre mulige

Rett 3: Pannestekt sei

Nå var vi skikkelig spente på både neste vin og rett nummer tre. Før rett nummer tre fikk vi servert en Soalheiro Granit Alvarinho fra 2020, som er en portugisisk tørr hvitvin. Vinen hadde en litt blek sitronaktig farge. Her var vi litt uenige om hva vi kjente igjen av smaker og frukter. Alt fra eple, pære, sitron, fersken, grapefrukt, honning og melon ble nevnt. En av oss (som ikke hadde fulgt med på servitørens gjennomgang ) trodde først at det var en Riesling vin. Det vi derimot var enige i var at denne vinen var god, og at vi helt sikkert kom til å kjøpe den siden en gang også. Vinen passet perfekt til rett nummer tre, og ble faktisk enda bedre sammen med maten, enn hva en hadde vært når vi teste den alene.

Rett nummer tre var Pannestekt sei med stekt løk, gulerotpurre, rotgrønnsaker, fritert grønnkål og sjøkrepssaus. Dette var en vidunderlig god rett. Vi var sikkerlig imponert over hvor god hverdagslig sei med løk og grønnsaker kan smake. Men denne retten var langt i fra hverdagslig. Seien var saftig og god og den ble servert med skinnet på. Det hadde vi aldri spist før, for det er så mye fiskeskjell på seien at vi har sett det som en alt for stor jobb å skrape den ren. Men kanskje jeg prøver en gang – for skinnet var fantastisk godt. Det vi alle syntes var det beste elementet i løpet av hele måltidet var nok sjøkrepssausen. Likevel alle elementene fungerte utrolig bra, og alle seks var enige om at dette var kveldens desidert beste rett. Vi gav denne retten full skåre – tre av tre bobler, selv om noen foreslo å legge på en fjerde boble, mens andre ville ha glitter og stjerner rundt boblene her.

Rett 4: Svinekjake

Nå var vi skikkelig mette, og lurte på om vi virkelig orket den fjerde vinen og retten. Før den fjerde retten fikk vi endelig servert en Italiensk rødvin: Il Nido, Barbera d’Asti fra 2017. For helt ærlig så drikker vi mest rødvin, og var sikkerlig glad for at det endelig ble servert. Men misforstå meg rett her – vi har likt alle de vinene som har blitt servert så langt, og ville ikke ha byttet ut en eneste en. Vinen hadde en dyp rødfarge, og luktet av eik og “Italia”. Men vinen lå godt i glasset, var fruktig og god, og vi tror vi gjenkjente smaker som kirsbær (?), vindruer og kanskje en litt røykaktig eller smøraktig smak (men dette var glass nummer fire, og ikke alle har vært like flinke til å drikke vann sammen med vinen ….)

Rett nummer fire var svinekjaker med to typer puré, en av poteter og en av selleri. Den sist nevnte purréen var skikkelig god. I tillegg ble kjakene servert med sukkerertstilker, brokkolini, stekte poteter og en vidunderlig god balsamico-saus. Det hele var toppet med litt fritert reinlav. Svinekjakene hang bare så vidt sammen, og når vi satte gaffelen i delte den seg i flere biter. Den smeltet nesten i munnen. Balsamicosausen passet så godt til. Det eneste som var synd her, var at det var alt for lite saus. Sikkerlig spennende med fritert mose eller lav da. Dette var en god rett, men den klarte ikke å toppe forrige rett, pannestekt sei. Likevel, vi var samstemte her, og gir også denne retten velfortjente tre av tre bobler.

Rett 5: Steinsoppostekake

Nå var vi virkelig klar for en dessert som kunne toppe, hele det fantastisk måltidet. Så vi ventet spent på desserten. Men før vi fikk den ble vi servert en dessertvinen vi skulle drikke til. Det ble nok en italiensk vin: Il Falchetto – Brachetto d’Acqui fra 2017. Dessertvinen var rosa i fargen, den var musserende, søt, lett med frisk smak av jordbær, bringebær.

Nå var vi klar for desserten, som var en steinsoppostekake, karamellisert plomme, fennikel og litt dill. Ostekaken ble servert i en liten hvit ildfastform. Ostekaken var like stusselig som forma den ble servert i. Det var mye ostekake som ikke smake stort annet enn steinsopp. Veldig lite tilbehør. Vi ble skikkelig skuffet over desserten. Det som skulle ha vært finalen, på et fantastisk måltid, falt helt igjennom. Smaken var umami, nøytral og egentlig blass, ingen smaksbombe her nei. Det var heldigvis en liten dessert. Det eneste som var spennende med denne retten var at det var steinsopp i den, noe ingen av oss hadde spist i en dessert før. Likevel det var det alt for mye ostekake, for lite plomme og fenikkel. Vi skulle ønsket noe syrlig, noe søtt og noe sprøtt som kunne ha løftet steinsopp- smaken (til uante høyder). Alt i alt en skuffende og kjedelig rett, i motsetning til de foregående rettene. Vi ble enige om gi denne retten en boble (pga av steinsopp i dessert), til tross for at to ikke ville gi noen i det hele tatt.

Takk for oss – vi har kost oss skikkelig

Selv om desserten var en stor skuffelse, ble dette en flott matopplevelse og en hyggelig kveld. Vi takk for oss med tre bobler, og lover å komme tilbake igjen om ikke alt for lenge.

TUSEN TAKK FOR OSS og for en flott matopplevelse!