Det finnes steder som smyger seg inn under huden. Som ikke roper høyt, men som hvisker seg inn i sjela og blir værende. Duhnen er akkurat et sånt sted. En liten perle av en badeby ved Nordsjøen i Tyskland, hvor tidevannet bestemmer rytmen – og hvor jeg, med sol I ansiktet og vind i håret, kjente skuldrene senke seg for hver bølge som rullet inn.

  

  

Strandliv i sakte tempo

Stranda i Duhnen er lang, bred og uendelig lavmælt. Her trenger man ikke konkurrere om plass eller kjempe med parasoller som blåser bort. Nei, her er det tid – og plass – til å bare være. Når sjøen trekker seg tilbake i det dramatiske tidevannet, åpner det seg et landskap av våt sand og små bekker, perfekt for barneføtter og nysgjerrige voksne.

Og så klart – du kan leie en klassisk strandkorb (strandseng med levegg og tak, for oss nordboere som ikke visste hva det var før vi så det). En sånn hvor du kan sitte lunt med en god bok og kaffekopp, selv om vinden rusker i håret og bølgene synger.

  

  

På to hjul langs havet

En av de store høydepunktene? Å sykle langs hele strandpromenaden. Den er så utrolig tilrettelagt, med god asfalt, nydelig utsikt og akkurat passe med folk. Vi tråkket i rolig tempo, stoppet underveis for å kjenne på vinden, ta bilder, og bare nyte. Det var som å sykle gjennom en postkortverden. Dette anbefales på det varmeste – enten du har med egen sykkel eller leier på stedet.

Kake, kaffe og kloke avgifter

På begynnelsen promenaden, under en markise med pelargonier som blafret i brisen, fant vi en liten kafé. Du vet – en sånn med ujevne bord og vonde stoler,  men med utsikt over stranden og hyggelig personale. Her bestilte vi kaffelatte og stikkelsbærkake. Søt og syrlig, med vaniljekrem og marengslokk. En ekte tysk klassiker, og så langt unna posekake man kan komme. Det smakte ferie.
 

  
Og mens vi satt der, slo det meg – tyskerne har skjønt noe vi nordmenn ofte klager over: i stedet for å irritere seg over turister, har de valgt å tjene på dem. Vi betaler 3-4 euro i døgnet i “gästebeitrag”, en slags lokal turistskatt som går direkte til kommunen – enten du bor på stellplass, camping, Airbnb, hotell eller telt i hagen til en venn.

I tillegg kostet det 4,20 euro per person for å få tilgang til stranda. Ikke fordi den er privat – men fordi pengene går til å holde stranda ren og vedlikeholdt, sørge for fine toaletter og ryddige stier. En rettferdig og fornuftig ordning, spør du meg. Jeg skulle ønske vi gjorde mer av det samme hjemme i Norge. Mye bedre enn å sutre og klage over turister!

   

  

  
Tips fra bobla

Sykle hele strandpromenaden – det er lett, flatt og fantastisk vakkert.

Ta med støvler eller gå barbeint når det er lavvann – gjørmespa er gratis!

Strandkorb kan leies per dag – spør på infokiosken ved hovedstranda.

Beste kaffepause? Stikkelsbærkake og kaffelatte i kafé langs promenaden = lykke.

Hest og vogn på havbunnen til øya Neuwerk? Ja, det kan du faktisk gjøre her!

Husk turistskatten og strandavgiften – det gjør opplevelsen bedre for alle.

  

  

Så..

Duhnen ga meg ro. Ikke på den dramatiske måten, men som en kopp varm te en kjølig morgen. Et sted å senke tempoet, puste dypere og bare… være. Og kanskje viktigst: det føltes godt å bidra til stedet man besøkte. Kanskje vi kan lære litt av det?

Heidi  i feriemodus 💛