Noen ganger skjer det noe helt uventet. Som å åpne en dør, og plutselig befinne seg i en annen tid. En annen verden. Et slags Harry Potter-øyeblikk midt i Antwerpen.

  

   

Jeg gikk inn i Nottebohm Room i Hendrik Conscience Heritage Library uten helt å vite hva jeg skulle forvente. Jeg hadde hørt at det var en skatt, men det finnes jo mange slags skatter – noen med glitter, andre med stillhet. Denne hadde begge.

  

    

Rommet tok pusten fra meg. Høye bokhyller helt opp til taket, massive trebjelker, støvete gullbokstaver og verdens kanskje mest diskret dramatiske stemning. Jeg ble stående midt i det hele og bare… glane. For her stod ikke bare bøker. Her stod historier. Kunnskap. Liv.

  

  

Men dette rommet er ikke bare vakkert – det har historie også. Nottebohm Room ble bygget i 1936 og er oppkalt etter filantropen Oscar Nottebohm, som ga et generøst bidrag til biblioteket i sin tid. Selv om det ser ut som et rom tatt rett ut av 1600-tallet, er det faktisk en slags hommage til bokas storhetstid. Et sted for de spesielle verkene – de eldste, de sjeldneste, de mest dyrebare. Her finnes eldgamle globuser, antikke atlas og bøker som nesten hvisker når du går forbi.

 

  

Biblioteket selv er blant de eldste i Belgia – grunnlagt i 1481, og har vokst frem som et av de viktigste bevaringsstedene for flamsk litteratur og kultur. Og der, midt i det hele, ligger dette magiske rommet – en slags tidskapsel for bokelskere.

Det luktet lær, gammelt papir og ro.

Dette er ikke et rom man raser gjennom. Dette er et rom man hvisker i. Et rom der man går sakte, lar blikket gli over titlene, og kanskje, hvis man lytter godt nok, hører man bøkenes egne sukk.

  

  

Det føltes som om tiden sto stille – som om Antwerpen rundt meg forsvant, og jeg var alene i en katedral av bokkjærlighet. Jeg tror jeg ble litt forelska. I stedet. I stemningen. I ideen om at noen en gang har samlet alt dette – og tatt vare på det.

  

  

Og nei, man får ikke bare rusle inn og lese i bøkene – det er et visningsrom, ikke et leserom. Men det gjør egentlig ikke noe. Dette rommet er som et museum for sinnsro.

   

    

Så ja – jeg besøkte Nottebohm Room, og det var fantastisk. Hvis du liker lukten av gamle bøker, skjønnheten i et støvfnugg i solstråle og følelsen av å stå i et rom som bærer på hundrevis av år med tanke og tro – da vet du hvor du skal gå neste gang du er i Antwerpen.