BELGISK SJOKOLADE – EN KAMP MOT KAKAO-KREFTENE (som jeg taper daglig med et smil)


… skrevet av en kvinne med sjokolade på tennene og null anger i hjertet

Det begynte uskyldig. Jeg skulle bare slentre litt rundt. Se på gotisk arkitektur, nippe til litt øl, kanskje kjøpe en magnet med en overpriset vaffel på. MEN NEI. Belgia hadde andre planer. Planer med 70% kakaoinnhold og en konsistens så silkemyk at jeg vurderte å smøre den rett i ansiktet som nattkrem.

  

      

    

For her i Belgia, kjære deg, finnes det sjokoladebutikker på hvert eneste hjørne. Det er som om Gud personlig har drysset konfekt over hele landet og sagt “La dem få praliner!” Jeg går ut døra på bobilen, BAM! Sjokoladebutikk. Tar til venstre for å unngå fristelsen, BAM! Sjokoladetempel. Prøver å finne nærmeste apotek – ender opp i en butikk der apotekeren heter Pierre og han selger kun medisinsk mørk sjokolade med karamellisert havsalt og kjærlighet.

   

    

   

Jeg har utviklet en form for refleks: hver gang jeg passerer en butikk med gullbokstaver og marengs i vinduet, stivner jeg som en pointer på konfektjakt. Jeg blir dratt inn som en magnet – og vips står jeg der og peker på en eske med håndlagde trøfler og sier “bare en liten”, mens hjernen min roper “DU LYVER!”

   

   

Folk snakker om å være sterk og motstå fristelser. Jeg? Jeg bukker under med stil. Jeg planlegger mine omveier slik at jeg “tilfeldigvis” passerer Leonidas, Neuhaus, Pierre Marcolini, og sjokoladekjelleren som ser ut som den ble bygget av Willy Wonka og Beelzebub i fellesskap.

   

   

Min favorittbutikk har til og med sjokoladeformede vesker, leppestifer og sjarmerende belgiske hus. Jeg har ikke spist dem ennå, men jeg føler de ser på meg. En dag våkner jeg antageligvis og oppdager at jeg i løpet av natta  har gnaget på en Louis Vuitton i marsipan.

  

    

   

Så hvis du noen gang vurderer å reise til Belgia og tror du har viljestyrke, tenk igjen. Belgia gir deg ikke viljestyrke. Belgia gir deg praliner med bringebærkjerne og glitrende overflate som roper “YOLO, baby!”

  

    

Jeg spiser sjokolade til frokost, lunsj og som moralsk støtte når jeg ikke klarer å velge hvilken type sjokolade jeg skal spise til middag.
Så ja. Jeg har offisielt meldt overgang til Team Kakaobønne.

    

    

Leave a comment