Altså, vi hadde spart det beste til slutt. Kasteel van Laarne! Bare navnet fikk oss til å trippe av forventning. Dette var liksom kronjuvelen av slottsbesøk – her skulle vi endelig inn, rusle gjennom gamle saler, kjenne historiens sus og kanskje til og med spise en kongelig middag i slottsrestauranten. Planen var så perfekt at vi nesten burde mistenkt at universet ville blande seg inn.

Og det gjorde det.

 

    

For hva hjelper det med et eventyrslott, når det er umulig å parkere en bobil i nærheten? Jo, det var 15 parkeringsplasser rett utenfor slottet, men de var selvfølgelig opptatt. Og de var så små at selv en Fiat 500 ville fått klaustrofobi. Den nærmeste alternative parkeringen? Tja, bare sånn ca. seks kilometer unna.

  

  

Så vi kjørte rundt. Og rundt. Og rundt. Vi så Laarne fra flere vinkler enn en dronefotograf, men en parkeringsplass? Nope. Etter en evighet med håpefulle “kanskje det er en plass der borte?”-svinger, innså vi at slaget var tapt.

  

 

Til slutt måtte vi gå for en nødløsning: én av oss hoppet ut, løp bort til slottet, knipset noen bilder i full fart og kjøpte burgere rett utenfor inngangen til slottet. For ingenting sier “slottsmiddag” som en burger på farten, ikke sant?

  

    

Så Laarne Castle ble det flotteste slottet vi ikke besøkte. Og middag i slottsrestauranten? Vel, den får vi ta en annen gang …