I påska koste jeg meg med Tom Egelands to første bøker om arkeologen Bjørn Belto. Nå fikk jeg skikkelig lyst til å lese bok nummer 3. Tittelen «Lucifers evangelium», hørtes så skummel ut, at jeg likevel var i tvil om jeg torde. Siden det er Halloween rett rundt hjørnet, synes jeg det er passende med litt skummelt lesestoff. Derfor bladde jeg spent opp den første siden og begynte å lese.

I begynnelsen er Bjørn Beltø, på flukt. Hva er det som gjør at han er på flukt? Parallelt møter vi teologiprofessoren og demonologen Giovanni Nobile i Roma 1970. På vegne av universitetet han jobber ved, henter han et manuskript som er blitt funnet i en egyptisk hule …

Dette er i spenningsroman hvor vi følger Bjørn Beltø i hans jakt, og forsøkene på å holde seg vekk fra de som jakter på han.  Av de tre Beltø-bøkene jeg har lest så langt synes jeg historien eller rettere sagt historiene i denne er den beste. Når det er sagt, synes jeg selve utformingen av boka ikke er det. For meg blir det litt for langtekkelig, når forfatteren skal gjenta og gjenta og la meg få poengene inn med te-skje. Som leser går jeg lei, og hvis jeg mot formodning skulle gå glipp av noe, er jeg faktisk i stand til å bla tilbake. Da jeg var kommet sånn godt over midten av boka, lurte jeg skikkelig på hvordan Egeland skulle lande denne historien. Jeg synes ikke at den ble landet spesielt godt. Slutten ble litt vel spesiell for meg, og trekker ned helhetsinntrykket av boka. Så er det Bjørn Beltø da – han synes jeg skal ta seg sammen og slutte å syte sånn. Terningkast: 4.

Generelle opplysninger:

• Forfatter: Egeland, Tom
• Tittel: «Lucifers evangelium»
• Serie: Bjørn Beltø #3
• Sjanger: Mysterie, (historisk)-fiksjon
• Sider: 471
• Forlag: Aschehoug
• Utgitt: 2009
• Tilegnet: Moholt bibliotek