Kjølner, Lene Lauritsen (2019) «Mord på kilen», Fagervik forlag

Denne uka har jeg kost meg med , Lene Lauritsen Kjølners «Mord på kilen», som ble utgitt på Fagervik forlag i 2019. Jeg må bare innrømmer det først som sist – jeg er og forblir en stor Olivia Henriksen fan. Jeg blir så glad hver gang det kommer ut en ny bok skrevet av Lene Lauritsen Kjølner, og gleder meg skikkelig til å lese dem! Og det er ikke noe unntak denne gangen heller. Selv om dette er bok nummer seks i serien med Olivia – har Lauritsen lovet at det skal komme både en bok nummer syv, åtte, ni … og kanskje flere – jeg gleder meg!

I denne boka har Olivia fått oppdrag fra ordføreren å etterforske hvem det er som sendte han trusselbrev og døde troster. Det politiske miljøet er hett, og det handler (fremdeles) om fastlandsforbindelsen – skal man bygge bro eller tunnel? (- eller kanskje en sykkelvei og legge ned privatbilismen?). Olivia tråler leserinnlegg, og går på politiske møter for å finne spor i saken, Men SÅ blir varaordfører Kjell Andersen funnet død i fuglereservatet på Kilen. Olivia blir selvfølgelig gjennom sitt oppdrag også viklet inn i hele saken rundt fastlandsforbindelsen og drapet. Spørsmålene som Olivia tumler med er mange: Hvem er det som sender trusselbrev, og døde fisker og fugler? Hvem drepte varaordføreren? Og ikke minst hvem er det som spiller så falsk på blokkfløyta?

I denne boka får vi ikke bare innblikk i Olivia og hennes etterforskning, men også morderens. «Det virker som en god ide det med den døde trosten i skoesken. Men det er tilfeldig, for den døde fuglen dukket opp av seg selv. Herregud, man tar da ikke livet av uskyldige dyr uten videre» (side 39). I små korte epistler følger vi «morderens» tanker, om hva vedkommende har gjort og planene fremover. Dette er et virkemiddel som jeg synes fungerer skikkelig bra i denne boka, som ellers til tider kan virke litt stillestående. Vanligvis synes jeg bøkene til Lene Lauritsen Kjølner er velskrevet, spennende, humoristiske og «lekne». Denne boka synes jeg var noe tregere enn de andre. Misforstå meg rett her – boka er ganske underholderne og velskrevet, men jeg synes det går litt tyngre i denne boka enn i de foregående. Humoren som jeg setter skikkelig pris på i bøkene til Lauritsen virker ikke å lekende lett og naturlig plassert som til vanlig. De humoristiske poengene virker til tider noe påtvunget. Når det er sagt er dette likevel en spennende kriminalgåte med politiske diskusjoner man kjenner seg godt igjen i – om det ikke akkurat er fastlandsforbindelse, så kan det være sykkelveier, kollektivfelt, bompenger eller lignende som er det lokale stridsspørsmålet som «alle» er opptatt av. Boka anbefales, selv om jeg ikke synes den er helt på høyden med de foregående. Den ender likevel opp med et godt terningkast: 4.