«Alle» jeg kjenner leste og snakket om «Et helt halvt år» av Jojo Moyes  den gangen den kom ut. Den gikk som em farsott gjennom vennegjengen min. Jeg var derimot så opptatt på den tiden at jeg ikke hadde tid (eller overskudd) til å lese den gangen. – Det var så mye annet som måtte gjøres og prioriteters. Siden jeg nå har lest flere av Moyes bøker og likt dem, tenkte jeg at det nå er på tide å lese denne boka – som mange fremdeles snakker og refererer til. Så denne uka har jeg faktisk sittet fordypet i «Et helt halvt år».

I boka møter vi Louisa (Lou) Clark, som ikke har de helt store ambisjonene i livet. Hun er fornøyd med jobben i kafeen, og med kjæresten Patrick, selv om hun vet at hun ikke elsker han og at de ikke har så mye til felles.  Men kafeen legges ned og Lou må på arbeidskontoret, for å finne en ny jobb. Hun blir ansatt som assistenten til Will Traynor, en ung mann som ble hardt skadet i en ulykke. Fra et aktivt og spennende liv før ulykken, er han nå henvist til et passivt og innskrenket liv sittende i en rullestol, og han må ha hjelp til absolutt alt …

På en måte er dette ei varm, utrolig godt skrevet bok, som handler om mennesker, livsglede, familie, romantikk og vennskap. Den er nydelig skrevet, har en fin driv og et flott persongalleri. Men en kan ikke stikke under en stol at denne boka egentlig handler om hva det er verdt å leve for/ meningen med livet, og retten til selv å bestemme når det skal ta slutt. Det er et vanskelig tema, som jeg har et veldig ambivalent forhold til. Jeg kan (kanskje muligens, helt rasjonelt) forstå at noen som er skikkelig syk og som har uutholdelige smerter ønsker retten til å bestemme selv. Men på den andre siden er jeg redd for hva det vil gjøre med menneskeverdet generelt sett (for alle andre) og hvor vi kan havne (i forhold til forventninger og press fra familie, venner, omgivelser og helsevesen mm), hvis en selv kan bestemme. Dette gjør at jeg har et litt ambivalent forhold til boka etter å ha lest den. Det er en god bok, men en sitter igjen med en litt besk smak av dobbeltmoral etter å ha lest den. Dette blir så forsterket av Wills ønske om å dø på den ene siden, og hans ønske om at Lou skal leve til det fulle på den andre. Er da budskapet at det kun er funksjonsfriske som kan leve til det fulle? Jeg kan faktisk verken vurdere denne boka eller gi den et terningkast.

Generelle opplysninger:

• Forfatter: Jojo Moyes 
• Tittel: «Et helt halvt år»
• Originaltittel: «Me Before You»
• Serie: Me Before You #1
• Oversatt av: Elisabeth Haukeland
• Sjanger: Samtidsroman, fiksjon, romantikk
• Sider: 495
• Forlag: Bastion
• Utgitt: 2015
• Først utgitt: 2012
• Tilegnet: Lånt på biblioteket