Weitz, Chris (2014) «Pesten», Fontini forlag

Jeg begynner å bli SÅ lei Covid-19 og korona. Smittetall, restriksjoner, smitteverntiltak og alt det der. Ja, misforstå meg rett, – jeg er selvfølgelig glad for alle tiltak som gjør at jeg og alle har minst mulig risiko for å bli smittet. Men jeg skulle ønske viruset løste seg opp og forsvant. Det er kanskje derfor jeg kastet meg over et parr dystopiske bøker på siste bibliotekbesøk. Så denne uka har jeg lest «Pesten» av Chris Weitz. Tenkte den passet godt i disse koronatider. Om det var desperasjon eller galgenhumor som avgjorde valget vet jeg alvorlig talt ikke.

Bokas hovedpersoner er Donna og Jefferson. I begynnelsen av boka har de sammen med en gruppe ungdommer forskanset seg ved Washington Square, hvor de prøver å overleve så godt de kan. For to år siden brøt det ut en pest som tok livet av alle barn og voksne over 18 år. Dermed er det bare ungdom igjen til å overleve så godt de kan. Motivasjonen for å bygge noe so vare er lav siden de også får pesten og dør når de fyller 18 år, noen litt før og noen litt etter, men ingen overlever. En av gruppemedlemmene, Brainbox har kommet over et sammendrag på biblioteket med tittelen «Risiko for wexelblatt-effekt hos Enilikoskotonise Agenter». Siden Enilikoskotonisk, ifølge Brainbox, betyr «noe som dreper voksne», tror han dette handler om pesten. En liten gruppe, drar på ut på en farefull ekspedisjon. Første stopp er hovedbiblioteket, for å finne artikkelen og kanskje løsningen på gåten (pesten). Selv om det bare er noen kvartaler unna, er det ikke ufarlig

«Å begi seg utenfor murene er et sjansespill. Noen ganger er det lett som en plett. Rusle av gårde, raske til seg mat eller medisiner og komme seg hjem igjen. Noen ganger kommer man seg ikke hjem. Der ute er det banditter, villhunder, giftig røyk og gassbranner. Slengere det har klikka for og ikke bryr seg lengre. Berserker, rasende typer, voldtektsmenn. Jeg har hørt om ungdommer som dreper folk for moro skyld

Weitz, Chris (2014) «Pesten», Fontini forlag, Side 62

Plottet er spennende nok, med ungdom som er de eneste overlevende, og som nå skal styre verden (i noen år). Det en ganske grei og spennende utvikling av en ganske uforutsigelig historie. Boka er nok inspirert av bøker som Suzanne Collins «Hunger Games», Kass Morgans «The 100»og Goldings «Fluenes herre», Tolkiens «Ringens herre» uten at dette øker kvaliteten merkverdig. Den er enkelt skrevet med et ukomplisert plott, og det er nok fordi den er ei bok beregnet på ungdom og ikke en godt voksen dame (som meg). Hovedproblemet mitt med boka var avslutningen.  Det virker litt som om forfatteren har en spennende ide og begynner å skrive en fortelling for å se hvordan det utvikler seg. Etter hvert går to ting opp for han For det første flyter historien så bra at han vil skrive en oppfølger eller to. Noe som blir problematisk når han har tatt livet av alle barn og voksne, og de som ble igjen dør fortløpende når de fyller 18. Det blir ikke mange igjen i de neste bøkene. – For det andre begynner denne boka å bli mer enn lang nok, han må ha en avslutning, noe som blir vanskelig siden han ikke har tenkt hele tanken igjennom. Dermed kommer vi til det jeg likte aller minst med hele boka – nemlig avslutningen! Den fremstår som raskt sammenrasket og helt ulogisk i forhold til resten av boka. Derfor har jeg litt problem med å gi terningkast på denne boka. Hadde boka sluttet 8-10 sider, j, enda 50 sider, tidligere hadde jeg nok gitt den en firer. Men de siste sidene ødela mye av historien, så jeg ender opp med et sørgelig terningkast: 2

Generelle opplysninger:

  • Forfatter: Chris Weitz
  • Tittel: «Pesten»
  • Originaltittel: «The young world»
  • Serie: The young world #1
  • Oversatt av: Tiril Broch Aakre
  • Sjanger: Dystopi, sci-fi, ungdomslitteratur
  • Sider: 391
  • Forlag: Fontini forlag
  • Utgitt: 2014
  • Tilegnet: Biblioteket

Weitz, Chris (2014) «Pesten», Fontini forlag Snøballkjeks Ingredienser: 225 g Smør 1 ¼ dl Sukker 2 ts Vaniljesukker 5 dl Hvetemel 2 ½ dl Mandler (hakkete og ristede)