I dag er det morsdag i Norge, og jeg ønsker meg Prinsessekake til kaffen. Farfaren min kalte prinsessekake for skinnkake antagelig fordi marsipanen ligger som et tynt skinn utenpå kaka. Da barna var mindre hadde vi alltid familieselskap med middag og kaffe med kake sammen med besteforeldre og av og til med tante, onkel og søskenbarn også.

Da jeg var lita var dette en spennende dag. For det første laget vi morsdagkort og kanskje en gave i barnehagen og senere på skolen. Det vanskeligste var å holde kortet og gaven hemmelig. Jeg er blitt fortalt at en gang hadde jeg med gave og kort hjem fra barnehagen på fredag og la den pent i kommodeskuffen min. Så gikk det 5 minutter så kom jeg inn med noen venner pakket opp gaven, viste den frem og pakket den inn igjen, og slik fortsatte det. Da pappa kom hjem fra jobb sa jeg: «Du må love å ikke fortelle det til mamma så skal jeg vise deg noe». Det samme gjentok seg da besteforeldre og tanter onkler var innom, og pakken ble ganske fillete. Men til slutt var det ingen å vise den frem til så da sa jeg: «Mamma, hvis du lover å glemme det til søndag, så skal jeg vise deg noe!»

Ja, morsdag var en stor begivenhet – vi, barna, sto tidlig opp og laget frokost sammen med pappa. Alt ble satt på et stort brett, så bar vi det ned på soverommet til mamma sammen med blomster, kort og gaver. Etter mye omrokkering av puter og dyner, spiste vi alle frokost i dobbeltsenga. Hver gang ble frokosten avsluttet når nok juiceglass og kaffekopper var veltet. Det var mye styr, men det var hyggelig også.

Jeg ønsker alle en flott og minnerik morsdag!