Ok, så her er greia: Jeg ville like det. Virkelig. Et museum fylt med illusjoner, triks og hjernespinn? Klart jeg var klar! Jeg elsker alt som er litt rart, litt lekent, litt “hva i all verden skjer her?”. Men la meg si det rett ut: Museum of Illusions i Antwerpen var… tja. Mer “mildt fornøyd nikk” enn “WOW, hjernen min eksploderer!”.

Museet er et sånt sted som starter greit – første rom, litt spennende. Andre rom, joda. Tredje rom… vent litt, har vi ikke sett dette før? Og svaret er: jo. Du har. Og du får se det igjen. I litt annen vinkel. Med et nytt speil. Kanskje en annen farge på veggen. Men samme triks.

Det hele føltes som å være på en fest hvor alle forteller samme vits – bare med ulik aksent. Artig i starten, men etter hvert begynner du å skule mot klokka og tenke på å gå hjem.

Så kort oppsummert:

Artig i femten minutter, og så begynner gjentakelsene.

Ingen store overraskelser – du ser stort sett hva som skjer før det skjer.

Instagram-vennlig, javisst, men ikke noe som ryster sjela.

Det mest spennende med opplevelsen var kanskje å se hvor entusiastiske noen barn var – og hvor hardt enkelte voksne prøvde å virke som de hadde det gøy. Jeg selv? Jeg smilte høflig, tok et bilde av speilveggen, og trøstet meg med tanken på at det i det minste var varmt og tørt inne.

Så, om du elsker illusjoner og aldri har vært på et lignende sted før, så kanskje det er verdt en tur. Men for min del? Dette var som et lite tryllesett uten instruksjonsbok – du skjønner greia fort, og så er du klar for neste stopp.

Adresse – i tilfelle du vil se selv:
Kipdorp 18–20, 2000 Antwerpen
(Sentral beliggenhet. Lett å finne. Dessverre ikke like lett å bli imponert.)

Lite entusiastisk

HEIDI 😅