Det er ikke ofte man snubler over et sted som tar vafler så alvorlig som Wafflehouse i Antwerpen. Vi snakker store belgiske vafler, dekadente topping-fjell og en meny som får både blodsukker og fantasi til å spinne. Så vi måtte jo tilbake. Altså, måtte.

Denne gangen gikk vi all-in og tenkte: “La oss prøve noe eksotisk.” Eller kanskje bare hjemmekoselig? For midt på menyen, mellom franske fristelser og søte sjokk, sto den: “Norwegian Waffle“. Det kunne vi jo ikke la være.

Og hva får man da, tenker du kanskje? Jo, en gigantisk belgisk vaffel toppet med røkt laks, salat, kremost med rødløk – og (hold deg fast) en sennepsvinegrette. Akkurat som mormor ikke pleide å lage.

    

     

Det var… interessant. For å si det mildt. Faktisk forsvant vaffelen så totalt i alle de andre smakene at vi begynte å lure på om den i det hele tatt hadde vært der. Kunne like gjerne blitt servert som en salat – en slags hipster-variant med skjult karbo. Vi kalte den bare “Waffelen som ble borte i laksekaoset”.

Heldigvis hadde vi et ess i ermet – eller rettere sagt: på bordet. En klassisk jordbær- og kremvaffel. Halleluja! Dette var smaken av sommer, barndomsminner og sukkersjokk i perfekt balanse. Friske jordbær, luftig krem og en vaffel som endelig fikk skinne – uten å drukne i dressing.

  

 

Så lærdommen fra dagen?
– Ikke alle vafler trenger å bære laks på sine sprø skuldre.
– Noen ganger er det best å holde seg til søtsakene.
– Og jordbær + krem = evig kjærlighet.

Vi kommer tilbake. Men neste gang hopper vi over Skandinavia og går rett til dessertavdelingen!