Denne uka har jeg lest «Tilbake til Mandalay» av Rosanna Ley . Det er med blandede følelser jeg legger ut omtale om boka, men hvor kritisk skal man egentlig være med denne sjangeren? Eva Gatsbys far døde da hun var lita, og moren taklet (takler) ikke dette så veldig bra. I oppveksten, tilbrakte Eva derfor mye tid sammen med besteforeldrene, og da spesielt bestefaren. Alt dette har påvirket forholdet hennes til moren, så Eva og moren har ikke et spesielt godt forhold. På bestefarens nattbord har det alltid stått en chinthe (halvt løve, halvt drage) og Eva elsker å høre bestefaren fortelle om sine opplevelser i Burma. Når boka begynner, jobber Eva hos en antikvitetsforhandler, og blir bedt om å reise til Burma for å handle antikviteter. Bestefaren ber henne ta med chinthen til Burma, for å levere den tilbake til rettmessige eier. Når hun kommer til Burma, begynner Eva å nøste opp bestefarens forhistorie og den byr på overraskelser! I tillegg blir forretningssiden av denne Burma reisen både mer spennende og farligere enn hun hadde trodd i utgangspunktet. Uten å røpe for mye av handlingen påvirker denne reisen Eva på mange ulike måter.
Dette er ei bok jeg leste med blandete følelser. Boka er vakkert skrevet og de nesten 450 sidene går unna i en fei. Jeg hadde lyst til å la meg rive med, eller aller helst bare slippe boka og bare dra av sted til Burma og vandre i Evas fotspor: Jeg hadde så lyst til å rusle over U Bein Bridg, besøket palasset, spise burmesisk mat og nyte lukten og inntrykkene av Burma, som Rosanna Ley skiver så lyrisk om. Når det er sagt, sitter jeg også igjen med en ekkel følelse av at dette er en alt for lettvint kjærlighetshistorie som idylliserer (og romantiserer) Burmas historie og forholdet mellom kolonimakten England og Burma. Derfor er det vanskelig å gi et terningkast for boka, men det får vel blir en: 3
Generelle opplysninger:
Heidis boble 