I dag er jeg SÅÅÅ frustrert over bloggen, og ikke minst instagram at jeg bare er nødt til å skrive et blogginnlegg for å få ut frustrasjonene. Du trenger ikke å lese innlegget hvis du ikke vil, du kan jo heller bruke tiden på å lage noe godt til middag, som for eksempel: Fiskegrateng, for oppskrift; Trykk HER

Jeg startet frisk opp med bloggingen for snart 3 måneder siden. Selvtilliten var kjepphøy og pågangsmotet høyt! Dette fikser jeg tenkte jeg. Jeg er jo vant til å skrive og til å forholde meg til folk, så hvorfor ikke? Om jeg får følgere eller ikke, spiller ikke så stor rolle. Hele historien meg meg og bloggen startet i høst – Det var Svetlana som foreslo at vi skulle begynne å skrive en kokebok – og impulsive meg sa at da må vi ha en blogg først. Så ble det blogg, mest om mat og øl, litt om bøker, og litt om livet! (hvis du heller vil lese hele historien om bloggens tilblivelse, Trykk HER).

Hvor skulle jeg blogge?

Man skulle jo tro at å velge selve bloggplattformen var det vanskeligste. Men tro meg – det var den minste utfordringen! Jeg havnet jo på WordPress tilslutt, som dere allerede vet. Opprinnelig hadde jeg bestemt meg for å blogge på blogg.no. Men det var lettere tenkt enn gjort: Der måtte jeg sende inn en ydmyk søknad om å få lov til å blogge hos dem, og vente på svar. Dere som kjenner meg vet hvor utålmodig jeg er, så etter å ha trommet med fingrene i to hele dager uten å få svar, valgte jeg WordPress isteden. Til opplysning må jeg si at det faktisk tok over tre måneder før jeg fikk svar! Da var jeg jo allerede godt i gang med bloggingen. Hvorfor trakk du ikke søknaden, når du begynte å blogge et annet sted ? Det lurer du vel på. Gjett om jeg forsøkte! Det var helt umulig å komme i kontakt med dem- ikke klarte jeg å finne ut hvordan man kontakter dem, når en ikke allerede er en blogger der.

De største utfordringene er likevel alle de ulike tekniske problemene jeg møter på veien. Det er til å bli kjempe frustrert av. Trodde jo selv at jeg var ganske oppegående når det gjaldt bruk av pc og programvare. Ja, ikke i følge mine barn da, ifølge dem kan jeg knapt holde i en mobiltelefon og åpne en PC. Det så ut til at de faktisk hadde rett! – Å få ut de første blogginnleggene var virkelig frustrerende. Det første innlegget tok meg mer enn en dag å få ut! – Ja, ikke å skrive det, men å få det jeg hadde skrevet og bildene jeg ville legge ved, inn på bloggplattformen, og ikke minst publisere det etterpå! Etter en dag med blant annet 40 kaffekopper, vill trykking på PC-en, ulike formateringer, søkinger på nettet, og hyppig bruk av HELP-funksjonen ble innlegget til slutt publisert. Det var ikke lett, nei! Så kom problemene med oppsett av siden, som design, logo, det å lage en meny og mye mer – jeg kunne ha skrevet et helt blogginnlegg bare om det å sette opp bloggen. Hver gang jeg mestrer noe, virker det som om det dukker opp to nye problem!

Facebook var ingen enkel sak!

Og så var det de sosiale mediene da!!! Det er en historie for seg selv. – Jeg slettet alle mine kontoer på sosiale medier for noen år tilbake. Da jeg skulle starte bloggen, var jeg ved stort pågangsmot og tenkte selvfølgelig : – skal du gå ut offentlig med en blogg, må du jo være på sosiale medier også – det sier jo seg selv. Siden jeg hadde bestemt navnet på bloggen, laget jeg en Facebookkonto, en Facebookside og en Facebookgruppe med det brukernavnet. Det tok ca. 30 minutter, så ble kontoen stengt og deaktivert av Facebook, fordi de trodde jeg var en robot. “Jaja”, tenkte jeg, “de likte vel ikke Heidisboble da”, så jeg forsøkte på nytt – Denne gangen fikk jeg opprettet både side og gruppe på Facebook, men atter en gang deaktiverte de kontoen min. Jeg var så frustrert at jeg kunne ha begynt å grine! Alle gode ting er tre – tenkte jeg etter en stund og innkalte hjelp fra mann og sønn. For selv om jeg er litt treg av meg enkelte ganger, forstod jo også jeg at jeg gjorde noe fundamentalt galt når jeg opprettet kontoene selv. Heldigvis, gikk det bra denne gangen. Kontoen ble opprettet, ingen sider eller grupper, for hemmeligheten er å ta det helt rolig, ingen stor aktivitet. Det var en lettelse når Facebook endelig var oppe å gikk!

Instagram @heidisboble og # -er

Dumme meg, jeg trodde jo at jeg nå endelig, etter tre måneder, hadde instagram under kontroll, og hadde knekt koden for # (emneknagg). # bruker man for å samle bilder om samme emne. Hvis jeg for eksempel skriver # 17-maikake under et bilde, blir bildet mitt lagt til under den emneknaggen (#) sammen med alle andre bilder med samme #. Da blir det lettere å se bilder om samme tema. Som sagt – jeg trodde jeg hadde full kontroll på dette. Det jeg derimot ikke visste, var at noen # var bannlyst – eller jeg visste jo det, men trodde ærlig talt ikke at jeg skulle rote meg borti noen av dem, for ikke legger jeg ut nakenbilder og sånt , ikke bruker jeg stygge ord. Jeg legger jo ut kaker, middagsretter og bøker, og bruker ganske uskyldige #. Hvem visste at for eksempel uskyldige emneknagger som # books og # valentinesday er emneknagger som er bannlyst fra Instagram? Selvfølgelig har jeg brukt de emneknaggene, så nå er Instagramkontoen min shadowbanned – noe som betyr at den er ikke fungerer skikkelig og at jeg må finne og fjerne alle de ulovlige emneknaggene og ta en pause fra instagram. Og det kan gå uker, kanskje måneder før den er oppe og går igjen – KJIPT!

Tusen takk for at du orker å lese om mine frustrasjoner og ikke minst TUSEN TAKK FOR AT DU FØLGER MEG!

… Tross alt er blogging gøy!

Det var godt å få ut noen av frustrasjonene mine, og tro ikke at jeg slutter å blogge selv om jeg møter på større og mindre utfordringer med jevne mellomrom. Blogging er blitt min nye store hobby, og er virkelig gøy . Det tar mye tid – veldig mye tid. Om det er verdt det? Ja, absolutt! Selv om jeg har få følgere på bloggen, er jeg veldig takknemlig for de jeg har, Så tusen takk for at du følger meg! I tillegg er det mellom 20 og 100 innom hver dag, og ser på ett eller flere oppslag. Det er kanskje ikke så mange, men jeg synes det er topp! Selvfølgelig håper jeg jo at det vil bli flere etterhvert. Så, bare anbefal bloggen min til andre hvis du synes den er bra!