Keyes, Marian (2007) «Lucy Sullivan skal gifte seg».

Igjen, har jeg lest en av Marian Keyes bøker. Denne gangen har jeg kost meg med «Lucy Sullivan skal gifte seg», utgitt på DAMM. Den hørtes egentlig litt kjedelig ut, men jeg plukket den ned fra hylla på biblioteket, sammen med noen andre bøker. Det angrer jeg absolutt ikke på, allerede fra første side blir jeg trollbunnet av tjuefem år gamle Lucy Sullivan. Jeg som leser kan ikke noe annet enn å bli glad i henne, selv om jeg ærlig må innrømme at jeg mange ganger hadde lyst til å fortelle henne noen sannhetsord, for å riste vett i henne. Hun er ei typisk storbyjente, belastet med en veldig dysfunksjonell familie (selv om hun ikke ser det selv), jobber i en kontorjobb uten avansemuligheter, har en vanskelig sjef, en mengde mer eller mindre oppegående kolleger. Verken hennes familie eller de to jentene hun deler leilighet med, gjør livet hennes enklere. Hennes valg av menn er en historie for seg selv, og kjærlighetslivet hennes er som en berg- og dalbane . Problemene topper seg for Lucy når moren går i fra faren, og hun stepper inn.

«Folks mødre går fra fedrene deres hver eneste dag i uken, sa Daniel. «Og fedrene fikser det. De er ikke avhengig av at døtrene deres gir opp privatlivene sine og oppfører seg som om de går i kloster»

Vi møter Lucy på jobb i London, hvor hun og tre venninner fra jobben har avtalt time hos ei spåkone. «Du har nettopp slått opp med Steven, sa hun [Meredia]. Det var på tide at du tok deg en tur til en sannsigerske uansett!» Lucy har nettopp slått opp med kjæresten, og som jeg kan forstå er det ingen utsikt til giftermål så langt som øyet rekker. Hos spåkona blir Lucy derimot spådd at hun skal gifte seg i løpet av et år (18 måneder). «Takk sa jeg og tenkte det var veldig ålreit gjort av henne [spåkona]. Så skulle jeg altså gifte meg, tenkte jeg. Det var betydningsfulle utsikter. Spesielt med tanke på at jeg ville ha vært såre fornøyd med bare å få en kjæreste.» Når Lucy kommer tilbake på jobb, blir hun møtt med smilende fjes og gratulasjoner, og ikke nok med det, etterhvert ringer moren og kjefter på henne fordi hun ikke har fortalt at hun skal gifte seg – ja, moren har jo ikke en gang fått møtt den utvalgte, eller er det Steven? Slik fortsetter dagen, og Lucy kommer liksom ikke til ordet og det bare baller på seg. Hvorfor alle tror hun skal gifte seg? Jo, de andre jentenes spådommer «går i oppfyllelse». For eksempel Meredia som var lovet penger i nærmeste fremtid, får penger (ca. 75 kroner) refundert fra bokklubben for ei bok hun har returnert for mange måneder siden.  Dermed tror kontor-venninnen at også Lucys spådom skal gå i oppfyllelse og forteller alle at hun skal gifte seg. Noe som sprer seg som ild i tørt gress. Gifter hun seg ? Det bør du lese og finne ut av selv!

«… Hun kunne umulig tro at forutsigelsene som gjaldt henne selv og Meredia var blitt oppfylt? Og enda verre; hun kunne da ikke tro at Hettys og mine spådommer kom til å gå i oppfyllelse av den grunn?»

Etter å ha lest Marian Keyes «Lucy Sullivan skal gifte seg», må bare si at jeg er imponert! Bøker i den sjangeren hun skriver innenfor «Chick-lit», eller humoristiske, romantiske romaner som omhandler kvinner og deres problemer, kan ofte oppleves som enkle og platte og ikke minst forutsigbare. Jeg føler at de ofte er skåret over den samme lesten, eller rettere sagt et lite utvalg av lester, så jeg tenker: «Denne har jeg da lest før?», selv om jeg vet at jeg ikke har gjort det. Keyes derimot overrasker meg stadig, med hvordan hun klarer å ta opp viktig problematikk på en humoristisk og underholdende måte. Jeg som leser blir underholdt, samtidig som hun tar opp viktige spørsmål som selvbilde, hvordan vi lar andre behandle oss, maktforhold, alkoholisme og forholdet mellom kvinner, vennskap og mye mer. Selv om boka har nesten 650 sider, hadde det ikke gjort noe om den hadde vært dobbelt så lang. Jeg kan ikke gi denne boka noe annet enn terningkast: 6

Hvis du ønsker oppskriften på Maiboller. TRYKK HER

Generelle opplysninger: