Nå har jeg nettopp lest «Min mors skygge» skrevet av Scott, Nicola, som er utgitt i 2018 på forlaget Vigmostad & Bjørke. Uten å røpe for mye av innholdet i boka kan jeg si at den personen vi følger i boka er 40 år gamle Addie Harington. Vi blir introdusert til henne, søsteren Venetia og faren på ett års dagen etter morens, Elizabeths, død. «Med tanke på proporsjonene i døden gru husker jeg lite av den dagen moren min ble truffet av en lastebil … Lenge før Venetia hadde begynt å komme med ideer til hvordan vi skulle markere hennes dødsdag, hadde jeg begynt å grue meg». Selv om Addie er veldig glad i sin mor og savner henne, har hun hatt et litt problematisk forhold til moren.

Addie var overbevisst om at hun kjente moren sin godt. Men gjorde hun det, det er spørsmålet? På denne ettårsdagen som Venetia markerer med familieselskap, trekker Addie seg tilbake til morens kontor og får oppringning av en ukjent mann. «Telefonen ringte. … Mrs. Harington? Er det du? Pep telefonen. Det var en mannsstemme, langsom og knirkende … Unnskyld hva gjaldt det? Sa jeg nølende til telefonen og skottet skremt mot døren og kremtet. Jeg vet du helst ikke vil bli kontaktet på denne måten, sa stemmen i den andre enden, men du har ikke svart på mobilen på noen uker … Det har ikke skjedd noe nytt på lenge, og slik du bad om, har jeg derfor ikke tatt kontakt. Men nå har jeg fått et ganske interessant brev, og siden du bad meg aldri sende deg noe uten å si fra på for hånd …». Addie blir avbrutt i telefonen ved at Veneria henter henne ned til selskapet igjen. Da ringer en ukjent kvinne på døren og spør etter Mrs. Harington. « … jeg tror at hun … vel, jeg har nettopp funnet ut at … Elizabeth. Hun er moren min, skjønner dere». I boka følger vi Addie og hvordan «vennskapet» med tvillingsøsteren Phoebe utvikler seg og hennes (deres) søken etter å finne ut hva som kunne ha skjedd. Igjennom Elizabeths dagboksnotater får vi i tillegg innblikk i hva som skjedde med henne den gangen for litt over 40 år siden.

«Dette huset har sett mye, og det har hørt mange hemmeligheter, ord visket ut i natten»

«Min mors skygge» er ei koselig, hjertevarm, velskrevet og engasjerende bok. Den tar opp mor-datter problematikken, men selv om forholdet mellom Addie og moren er vanskelig, kommer det tydelig frem at Addie er veldig glad i moren sin. Hun ser til og med litt opp til henne, selv om faren er mye mer forståelsesfull ovenfor Addie. Og selvfølgelig handler den om familiehemmeligheter, adopsjon og behandlingen av ugifte mødre (på 50- og 60-tallet). Alt i alt er dette ei spennende og lettlest bok. Historien har en god driv, og du merker ikke at boka har nesten 500 sider. Jeg ble nesten litt lei meg da boka var ferdig, for jeg hadde så lyst til å høre hvordan det gikk med Addie og Phoebe (og Venetia) videre. Hvis jeg skal gi et terningkast, må det bli et høyt ett. Jeg vurderte ei stund mellom terningkast 4 og 5, men landet til sist på: Terningkast: 4.

Generelle opplysninger:

• Forfatter: Scott, Nicola,
• Tittel: «Min mors skygge»
• Original tittel: «My mother’s shadow»
• Sjanger: Chick.litt, Fiksjon,
• Sider: 489
• Forlag: Vigmostad & Bjørke
• Utgitt: 2018
• Lånt på Moholt bibliotek