Dette er den tredje boka om privatetterforskeren Lilliann Bermer. Selv om serien bygger videre på de tidligere bøkene, synes jeg Vannmannen fint kan leses alene. Det tok ikke mange sidene før jeg var dratt inn i historien.

Det som gjør denne boka litt annerledes enn mange andre krimromaner, er at handlingen tar utgangspunkt i miljøkriminalitet. Vi blir kjent med en verden der naturen og fuglelivet blir utnyttet av mennesker som setter profitt høyere enn ansvar. Forfatteren skriver om dette på en måte som både er troverdig og tankevekkende, uten at det føles belærende. Jeg satt faktisk igjen med ny bevissthet om et tema jeg visste altfor lite om log tenker alt for lite på.

L.S. Macdonald  har et språk som flyter lett. Hun skriver ledig og uanstrengt, uten lange omveier, og det gjør at sidene nærmest blar seg selv. Samtidig bygger hun opp spenningen på en måte som gjør at du hele tiden vil lese litt til. Spenningskurvene sitter godt, og når tempoet først øker, er det vanskelig å legge boka fra seg.

Lilliann Bermer er en hovedperson jeg stadig liker bedre. Hun er klok, modig og sta når det trengs, men samtidig langt fra feilfri. Nettopp det gjør henne troverdig.

Et ekstra lag i historien er Lillianns personlige søken etter sin ukjente far. Denne delen av boka gir henne en sårbarhet som står i fin kontrast til den profesjonelle etterforskeren vi møter. Jeg likte dette sporet veldig godt, og skulle faktisk ønske forfatteren hadde viet det enda mer oppmerksomhet. Det ligger mye følelse og mange ubesvarte spørsmål her, og jeg håper denne historien får utvikle seg videre i de neste bøkene.

Det er også et par situasjoner der jeg tok meg i å tenke at Lilliann kunne ha stilt ett spørsmål til før hun gikk videre. For eksempel da hun endelig kommer nærmere sannheten om faren sin – jeg satt nesten og ropte: «Spør hva søsteren din heter!» Samtidig er det kanskje nettopp de raske avgjørelsene som driver handlingen framover. Hadde hun alltid stoppet opp og tenkt seg om en ekstra gang, ville spenningen kanskje blitt mindre. Litt utålmodighet hos hovedpersonen gjør jo også at pulsen hos leseren stiger.

Jeg setter stor pris på at forfatteren lar karakterene få være mennesker. Ikke alle valg er perfekte, ikke alle svar kommer med én gang, og det gjør historien litt mer troverdig.

Vannmannen er en krim som både underholder og gir leseren noe å tenke over. Den kombinerer en spennende etterforskning med et aktuelt tema, et lett og flytende språk og en hovedperson som blir mer interessant for hver bok. For meg ble dette en bok som var vanskelig å legge fra seg – og en serie jeg definitivt har lyst til å følge videre, og triller fem treninger, mens jeg venter i spenning på neste bok.

Flere bøker av L.S. Macdonald: