Burton, Jessie (2017) «Gåten» Font Forlag

Hva er egentlig bedre enn å sitte i solveggen med en god bok, noe godt å spise og en god kopp kaffe? I denne uken har jeg kost meg med Gåten» av Jessie Burton, som ble utgitt i 2017 på Font Forlag. Om jeg likte boka? Tja, det kan du lese mer om etter bildet.

«Vi får ikke den skjebnen vi fortjener. Mange øyeblikk som får et liv til å endre retning – en samtale med en fremmed på et skip, for eksempel – er ren flaks Og likevel skriver ingen brev til deg, eller velger deg som fortrolige, uten god grunn. Dette lærte hun meg: Du må være rede for å kunne ha flaks. Du må sette brikkene i spill»
Burton, Jessie (2017) «Gåten» Font Forlag (side 13)

Slik starter på boka, hvor vi møter en ung kvinne, Odell som skriver dikt. Odelle er fra Trinidad og kom til London fem år tidligere. Hun jobber i en skobutikk, selv om hun både ønsker seg noe annet å jobbe med og er kvalifisert for å jobbe med noe helt annet. Hun får i begynnelsen av boka tilbud om prøvetid på en sekretærstilling hos Majorie Quick ved The Skelton Institute. Der oppdager hun et maleri som er kreditert Isaac Robles, og blir trukket inn maleriets mystikk. «Maleriet er et tablå som påkaller døden, og det vil ikke være riktig å ignorere det …» (side 410). Spania i 1936, er denne bokas andre tidslinje. Her møter vi Olive Schloss, som er datter av en anerkjent jødisk kunsthandler. Hun og familien flytter til en fattig landsby og ansetter Theresa som husholderske. Olive får et nært forhold både til Theresa og hennes halvbror som er en ambisiøs maler! Som leser kan jeg ikke unngå å bli glad i bokas hovedpersoner.

«… i det øyeblikket ønsket hun [Theresa] at hun aldri var kommet til denne fincaen, at hun hadde funnet seg arbeid et annet sted. Det hadde ikke vært nok for henne å bare bevege seg i ytterkanten av Schlossfamiliens liv – hun hadde villet komme nærmere, til arrene og flekkene og de varme, røde hjertene deres. Men nå husket hun faren ved å vie om andre menneskers hemmeligheter.» (side 123).
Burton, Jessie (2017) «Gåten» Font Forlag (side 123)

Som så mange andre bøker er også «Gåten» av Jessie Burton, som ble utgitt i 2017 på Font Forlag lagt til ulike tidsperioder hvor historien rulles opp gradvis. I tillegg toucher den inn på en rekke tema som kunne ha vært spennende, slik som for eksempel rase og diskriminering på 60-tallets England, den Spanske borgerkrigen, vilkårene for kvinnelige kunstnere på 30-tallet for å nevne noen. Likevel er dette tema som bare blir behandlet på overflaten og som etter min mening dermed ikke gir nok dybde til bokas historie(r). Til tross for dette synes jeg Jessie Burton skriver bra. Boka er holdt i en lett og uanstrengt form og er skrevet med noen grad av innlevelse og varme. Den er rørende og romantisk: «Jeg elsker deg, Odelle… Det føles som om tiden har spilt meg et puss, som om jeg kjenner deg fra før. Som om vi passerte hverandre i barnevogn. Som om jeg bare har ventet på å treffe deg igjen, Jeg elsker deg». (side 173), samtidig som den er skrevet med en undertone av humor: «Moren min sa alltid at ekteskapet ble bedre med øvelse, sa han. Men da var hun allerede på andre forsøk.» (side 39). Boka er velskrevet, det er lett å holde rede på personene og å holde tidsperiodene fra hverandre og den har en plausibel historie. Den er ikke blant de aller beste bøkene jeg har lest. Boka er lettlest og underholderne.

Terningkast: 4.

Hvis du ønsker oppskriften på Tacohorn, TRYKK HER!