Murakami, Haruki (2019) «Drapet på kommandanten» Pax forlag

Den siste tiden har jeg lest «Drapet på kommandanten» av den japanske forfatteren Haruki Murakami (村上春樹). Jeg har lest en bok av han tidligere: «Norwegian Wood». Da jeg var i Japan på begynnelsen av 2000-tallet, var det ganske mye snakk om denne forfatteren. Så jeg kjøpte «Norwegian Wood», jeg syntes det var litt passende- siden jeg er norsk, for at den akkurat var utgitt på engelsk og fordi jeg fikk den anbefalt. Jeg leste den mens jeg var i Tokyo. Ikke det at jeg husker så veldig mye av boka, bare at jeg syntes den var ganske ok – og at jeg egentlig ikke forsto alt oppstyret som var rundt han som forfatter. Så når jeg fant en ny bok av han på biblioteket, tenkte jeg at den har jeg lyst til å lese.

“If you only read the books that everyone else is reading, you can only think what everyone else is thinking.”
Murakami, Haruki (2009) «Norwegian Wood» Vintage Books

Murakami, Haruki (2019) «Drapet på kommandanten» Pax forlag og Bestemors Winerbrød etter oppskrift fra Baker Brun (2018), «Våre beste oppskrifter. 125 år med tradisjonsbakst Bestemors wienerbrød etter oppskrift fra Baker Brun Ingredienser: 500 g Hvetemel ½ ts Kardemomme 30 g Sukker 3 dl Melk 1 Egg 2 pk Gjær 200 g Smør Sukker og Kanel — Murakami, Haruki (2019) «Drapet på kommandanten» Pax forlag og Bestemors wienerbrød (baker Brun)

«Da jeg våknet etter en kort ettermiddagslur, satt Mannen uten ansikt foran meg. Han satt i stolen rett ovenfor sofaen jeg lå i og stirret på meg med imaginære, ansiktsløse øyne»
Murakami, Haruki (2019) «Drapet på kommandanten» Pax forlag (side 5)

Slik starter «Drapet på kommandanten». Jeg- personen i boka er en portrettmaler i midten av trettiårene, som er blitt dumpet av kona, og legger ut på en reise. Han ender opp med å leie et hus av en studiekamerat fra kunstakademiet. Etter at kona bestemte at de skulle skilles har han problemer med å male. Han får det rett og slett ikke til. I huset han leier finner han maleriet av Tomohiko Amanda – Drapet på kommandanten. Bildet er godt pakket inn, og stuet bort på et bortgjemt loft. Rett etter at han finner maleriet, ber en av naboene om et portrett av seg selv. Omtrent på samme tid begynner litt uhyggelige ting å skje.

Boka foregår i nåtid, når vi følger Jeg-personen, mens når han maler portrettet og prøver å finne ut av hva som skjer rundt han. I tillegg får vi noen tilbakeglimt i portrettmalerens liv. Boka er godt skrevet, og antagelig godt oversatt, det er ikke det. Men for meg blir dette for spesielt. Siden boka er full av symbolisme, er det kanskje jeg som ikke tolker og forstår symbolismen rett. Det kan være at jeg har gått glipp av viktig budskap, som forfatteren mener jeg skal forstå, siden jeg ikke kan nok om, eller forstår den japanske kulturen. Kanskje det er derfor jeg ikke fatter poenget med denne boka. Boka er på en måte både spennende og interessant, men jeg får ikke helt tak i meningen med den. På den andre siden er den skikkelig kjedelig, med alt for mange gjentagelser, digresjoner, elskerinner og briljering av europeisk musikk og operaer. I tillegg blir jeg ufattelig lei av at alle kvinner skal beskrives om hvorvidt de har små pupper eller store pupper – Hva er greia??? Det hjelper absolutt ikke på at boka bare slutter. Ingen avrunding, ingen løsning, bare slutter. – dette er ikke en bok jeg anbefaler. Lurte en stund på om jeg skulle gi den terningkast 1, men den har noen små lysglimt, og jeg leste den faktisk ferdig. Så selv om jeg var forferdelig skuffet over slutten: Terningkast: 2 – MEN, så viste det seg at dette bare er halve boka – for at fortellingen bare er delt i to. Antagelig helt vilkårlig. Som leser, føler jeg meg skikkelig lurt! TERNINGKAST: 0