Sansom, C.J. (2010) «Monark». Press

Jeg må bare røpe det med en eneste gang at «Monark» er foreløpig den aller beste boken jeg har lest av C.J. Sansom, så langt. Jeg bare elsket denne boka, som er den tredje boka i serien om Matthew Shardlake. Sansom beskriver atmosfæren i den tids Tudor England på en så god måte, at jeg av og til innbiller meg at jeg spaserer ved siden av Shardlake, ser det han ser, lukter det han lukter og føler det han føler. Som i de to foregående bøkene møter vi personer som faktisk har levd og oppdiktete personer. Det samme gjelder hendelsene. Som leser har jeg inntrykk av at Sansom har gjort et godt forarbeid. Bokas historiske og politiske kontekst fremstår, i alle fall for meg, som troverdig. I denne boka bringes det liv i den politisk-religiøse konflikten, som den gang stod mellom de som ville bevare kirken som den var (tradisjonalister), og de som ønsket endringer (reformatorer). Spunnet inn i historien(e), får vi også et innblikk hvordan man oppbevarte, behandlet og forhørte «opprørere» og ikke minst innblikk i Henrik VIIIs femte kones, Catherine Howard, tragiske skjebne. Vi kommer også litt nærmere inn på Henrik VIII, og det er ikke et pent syn vi får beskrevet.

Når boka begynner, har det gått godt og vel ett år siden sist, og vi befinner oss på sommeren 1541. Matthew Shardlake og hans assistent Jack Barak har dratt nordover til York på et hemmelig oppdrag for erkebiskop Cranmer. En farlig, men viktig konspirator er blitt tatt til fange i York. Shardlak har fått ansvaret for velferden og frakten av denne konspiratoren tilbake til London, hvor han skal avhøres (under tortur). Samtidig legger Henrik VIII, hans unge brud og et gigantisk følge ut på en ferd gjennom England, mot York. Det spekuleres i om den unge bruden er med barn. En kveld finner Shardlake og Jack Barak en dødene (les: myrdet) glassmester, og han forteller dem at ingen barn av Henrik og Catherine Howard kan noen gang bli en ekte arving til den engelske tronen. Dermed blir Shardlake nok en gang trukket inn i et politisk maktspill med konspirasjoner, renkespill og mye, mye mer.

Som leser kan man ikke unngå å bli glad i bokas hovedperson, som er så uheldig å bli født med en pukkelrygg. Han møter hån og spott fra mange, ja til og med kongen snakker nedlatende til han og håner han for pukkelryggen hans alles nærvær. Som leser kan jeg ikke unngå å føle med han, og blir selvsagt fortvilet over hvor såret bokas hovedperson blir av alle ukvemsordene. I tillegg blir jeg sint når han selv synes at det er naturlig med slik spott og når han ser ned på seg selv på grunn av denne pukkelryggen. Boka kan karakteriseres som en historisk krimfortelling, eller kanskje jeg til og med kan kalle den en politisk thriller. Uansett, jeg likte den utrolig godt. Det foregår mye mer i denne boka en de to foregående. Dette er derfor ikke en bok man leser på 1,2,3. Det er en bok med så mange intriger, renkespill og tråder at jeg faktisk måtte bruke ganske lang tid på å lese den.– Men det er absolutt verdt det! Uten tvil, terningkast: 6