Riley, Lucinda (2019) «Sommerfuglrommet», Cappelen DAMM

Jeg elsker Lucinda Riley sine bøker. De, jeg har lest så langt, er godt skrevet, og harmoniske. Det å sette seg ned med en ny Lucinda Riley bok er noe jeg virkelig gleder med til! For jeg vet at dette blir bra og avslappende lesning som ikke krever så veldig mye av meg som leser. – og det er deilig, i alle fall noen ganger. «Sommerfuglro m met», som jeg har lest denne uka, skuffer absolutt ikke.

I boka møter vi 70-år gamle Posy Montague – eller 69 år gammel da, men det klinger ikke like bra, synes jeg. Uansett, så blir hun 70 i løpet av boka, så vi sier 70 år gamle Posy. Hun bor i barndomshjemmet sitt, Admiral House, i Suffolk, er enke med to voksne sønner, en svigerdatter og to barnebarn. Huset er stort og Posy, vet at tiden nå er inne for å selge huset. Hun gir forkjøpsretten til sin eldste sønn, som er «eiendomsutvikler», og hans nyopprettete firma. På samme tid flytter Posys yngste sønn hjem fra Australia. I tillegg møter hun igjen sin store kjærlighet som sviktet henne for omtrent 50 år siden. Så som dere ser legger boka opp til en skikkelig god historie, mange intriger og forviklinger. Vi får Posys historie fortalt bit for bit, samtidig som vi blant annet følger barn og svigerbarn i nåtiden.

«Sommerfuglrommet» av Lucinda Riley innfridde så å si alle mine forventninger. Den er godt skrevet (og oversatt). Det er en harmonisk lesning, som ikke innbyr på noe annet enn underholdning og kos. Helt fantastisk. Selve historien/plottet er kanskje ikke så veldig interessant i seg selv, og hemmelighetene som ingen vil snakke om, er egentlig ikke så veldig store. Så jeg som leser ble litt irritert på noen av personene i boka: «Hvorfor i all verden kan dere ikke bare snakke sammen, så blir jo misforståelsene oppklart», tenkte jeg flere ganger. Likevel, jeg forstår jo at da ville jo boka bare ha vært på 50 sider, og det går jo ikke. Boka var jo bra den, og jeg koste meg skikkelig, derfor gir jeg terningkast 5.