PET- Scan i dag!

De akutte magesmertene fra i går, gav seg aldri. De ble litt bedre, men de gav seg ikke. Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde skikkelig problem med å sovne i går kveld. Men nå er dagen her. Jeg fastet fra i går kveld, drakk et halvt glass romtemperert vann i morges, og var på plass ved PET-sentret kl. 09.00! Så nå skjer det!

For å være helt ærlig, var det faktisk ganske skummelt å gå inn gjennom dørene til PET-sentret. Da jeg nådde den aller siste døren før jeg var der, kjente jeg at magesmertene fra i går var tilbake i full styrke. Jeg ble stående utenfor døren, trakk pusten dypt, åpnet den og gikk målrettet igjennom.

PET-sentret St.Olav Ragnhilds gate 15 7030 Trondheim

Jeg ble møtt av en hyggelig men dog en så alvorlig bioingeniør. Hun viste meg rommet et lite rom som var omtrent like hyggelig som en glattcelle. Det var utstyrt med en seng, en stol, et nattbord og en vask. Dette skulle være mitt rom for dagen.

Jeg satte meg i stolen, og hun stilte meg en rekke spørsmål om sykdommer, allergier, høyde og vekt. – Nei, hun stilte ikke spørsmål om vekt, jeg måtte faktisk opp på vekta! – De hadde vel erfaringer om at man ikke er helt ærlige når det gjelder vekta. Jeg må innrømme at selv om det er fristende å trekke i fra 10 kg, er det kanskje ikke i slike sammenhenger en bør gjøre akkurat det! Så jeg stilte meg lydig på vekta. Da vi endelig var ferdige med høyde og vekt, informerte hun meg om at jeg skulle få injeksjon av det radioaktive middelet, de benytter til PET-scanen kl. 11.15. Hun ville komme inn litt tidligere, og sette en kanyle som jeg skulle få både det og kontrastvæske igjennom. Så jeg måtte bare kose meg frem til da!

Jammen, sa jeg kose meg. – Jeg hadde med meg en bok, og forsøkte virkelig å kose meg så godt jeg kunne. Men jeg fikk ikke med meg så mye av verken boka eller kosen. Så etter forsøk på å lese både bok og aviser, og mye venting ble det endelig tid for kanyleinnsetting. Så kom den store maskina som skulle gjøre meg radioaktiv, og jeg fikk beskjed om å hvile i 45 min. uten telefon eller bok – bare slappe av. Akkurat som det er så enkelt! tenkte jeg. Men bioingeniøren min la et pledd over meg, dempet lyste og trakk seg tilbake. Jeg lukket øynene, og sovnet før jeg kunne telle til tre!

PET-sentret St.Olav Ragnhilds gate 15 7030 Trondheim

De tilmålte 45 min. med fred og ro gikk derfor overraskede fort. Bioingeniøren min vekket meg forsiktig, og litt i halvsvime, sjanglet jeg inn til PET-scan undersøkelsen. Jeg ble lagt ned på maskinen og kjørt frem og tilbake, og opp og ned. Jeg konsentrerte meg en stund om å puste og slappe av og så tror jeg faktisk at jeg nesten sovnet igjen der jeg lå. Jeg våknet av at noen tuslet rundt meg – nå var det på tide å få litt kontrastvæske i den siste delen av PET-undersøkelsen. Kontrastvæsken gjorde meg varm i hele kroppen, og et lite sekund der trodde jeg faktisk at jeg hadde tisset på meg – men heldigvis hadde jeg ikke gjort det. Det vill jo ha vært utrolig flaut!

Så rett fra PET-scan til CT og MR, før jeg endelig var ferdig for dagen i tretiden. Da følte jeg meg omtrent som ei radioaktiv vaskefille. Da hadde de sprøytet meg full av radioaktiv væske, tre ganger med kontrastvæske, og fått en sprøyte med noe som jeg ikke riktig vet hva var.

PET-sentret St.Olav Ragnhilds gate 15 7030 Trondheim

Stiv og støl etter å ha ligget så lenge i ro, for å få gode bilder. Takket jeg for meg og dro hjem for å slappe av. Jeg er fullstendig utslitt, drikker 2 liter vann og synker nå ned i en stol – hvor jeg tenker å forbli resten av dagen.

Tidligere innlegg fra meg om dette:

Én kommentar Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s