I dag er faktisk den første dagen etter operasjonen hvor jeg føler meg sånn noenlunde ok. Det er ikke til å legge skjul på at det har tatt overraskende lang tid før jeg begynte å føle meg ok igjen. Det har vært noen harde dager med mye smerter, svimmelhet og kvalme, hvor jeg stort sett spiste smertestillende og sov. Men nå er jeg endelig på vei tilbake!

I går var jeg en på legekontoret og fikk fjernet stingene eller rettere sagt stiftene. Samtidig fikk jeg en sprøyte mot lungebetennelse, og resept på antibiotika for blærekatarr. Det har vært så vondt å gå på do etter operasjonen at jeg trodde jeg skulle svime av hver gang. Jeg trodde at det var sånn det skulle være. Men jeg tok med en urinprøve for sikkerhet skyld, og det var skikkelig lurt. For det viste seg at det ikke skulle være sånn. Så nå knasker jeg antibiotika og blir bedre og ikke minst feberfri!

Så i dag ser jeg lyst på fremtiden og har tro på at dette skal gå bra. Nå håper jeg bare at resten også skal gå bra. På sykehuset sa de at det ville ta 3 uker før jeg fikk vite om jeg fremdeles har kreft eller om de klarte å fjerne alt. Så jeg krysser fingrene og håper på det beste. Men så langt, så bra – jeg er optimistisk!

Tidligere innlegg fra meg om dette: