Jeg må faktisk begynne å lese baksideteksten på bøker! Jeg startet på kapittel 1, og begynte å lese «Skygge over London», av C.J Sansom, som ble utgitt på forlaget Press i 2013, og forstod absolutt ingen ting. Så leste jeg årstallet 1952, og forstod enda mindre – «Det må da være 1932, eller noe sånt» tenkte jeg, og bladde rast tilbake. Men det var 1952! Så leste jeg baksideteksten, og dermed gav det hele mening. For C.J. Sansom beskriver en alternativ framtid etter andre verdenskrig. Ja, andre verdenskrig skjedde strengt tatt ikke. For det hadde bare vært en rask «krig» i 1940, før England og Europa overgav seg etter Dunkirk, og inngikk en fredsavtale med Tyskland.
Hvis du ønsker å hoppe rett til oppskriften på Kheer på Heidis vis, TRYKK HER!

Når boka begynner, befinner vi oss i London, England og året er 1952. England har fremdeles alle sine kolonier, et autoritært styre, voldelige politistyrker, og engelske jøder interneres. Det er streng kontroll på innbyggerne. Winston Churchil, som nå som er blitt en gammel mann, leder en hemmelig motstandsbevegelse. Hitler lever fortsatt, styrer Tyskland, samt resten av Europa. Kampen om Russland er fremdeles ikke avklart, og det tapper England og resten av Europa for ressurser, og unge gutter blir innrullert i militærstyrkene. Bokas hovedperson, og helt, er den offentlig tjenestemannen David Fitzgerald, som jobber i departementet. Han er blitt rekruttert av motstandsbevegelsen til å spionere for dem. Det begynner å brenne under føttene til David, når det blir oppdaget at noen dokumenter er feilplassert, og Gestapo blir involvert. Samtidig får han i oppdrag fra motstandsbevegelsen å redde en gammel skolekamerat, Frank Muncaster, som er satt i forvaring på et mentalsykehus.

Jeg vet ikke helt, om jeg likte boka eller ikke. Det er en spennende historie, som gjør at det er vanskelig å legge den i fra seg. Til tross for dette, har boka noen svakhet, som at historien går trått noen steder, selve plottet er kanskje litt vel urealistisk. Det verste er likevel slutten på boka: Forfatteren klarer etter min mening overhodet ikke å lande historien. I tillegg var de siste 20 – 30 sidene forferdelig kjedelige, og slutten var bare skuffende og urealistisk. Til tross for dette er boka ganske bra skrevet, og har en god underholdningsverdi. Det som virkelig trekker i positiv retning for meg, er at boka beskriver en alternativ fremtid. En fremtid der Tyskland ikke tapte andre verdenskrig. En fremtid der hele Europa er influert av fascismen. Det fikk i alle fall meg til å begynne å tenke over hvordan min verden ville ha sett ut i dag (hvis krigen hadde hatt et annet utfall enn hva den faktisk hadde): Hvilke konsekvenser ville det hatt for ting vi tar for gitt i dagens samfunn, slik som ytringsfrihet, demokrati, rettsikkerhet, frihet, likestilling, sikkerhet, arbeidsliv, og mye, mye mer. Dette er grunnen til at jeg gir boka terningkast: 4.

Indisk hovedrett, krever jo også en indisk dessert. Så, da valgte jeg å lage Kheer denne gangen. Det er på en måte den indiske versjonen av riskrem, eller kanskje riskrem er den norske versjonen av Kheer. Det vet jeg faktisk ikke. Den tradisjonelle måten å lage Kheer på, blir både litt for søt og litt for mektig for meg . Derfor er den nok blitt justert i flere omganger. Etter noen år, er det dette oppskriften har utviklet seg til hos oss . Så, da blir det Kheer på Heidis vis. Det er en god avslutning på et måltid, indisk eller ikke.

| Porsjoner | Tid | Vanskelighetsgrad |
| 4 | 90 min. | Enkel |
Ingredienser:
| 1 l | Melk |
| 75 g | Ris (langkornet) |
| 1 knivsodd | Salt |
| 1 ss | Sukker |
| 1 ½ dl | Kremfløte |
| Mandelflak |
Safransaus:
| 1 ½ dl | Vann |
| 125 g | Sukker |
| ½ ts | Safrantråder |
| ½ ts | Kardemomme |

Slik gjør du:
| 1 Ha salt, ris og melk i en kasserolle – Kok opp, og – La det trekke under lokk, rett under kokepunktet i ca. 45 min. Rør av og til, så risen ikke setter seg fast i bunnen – Ta av lokket og kok videre til Kheer har tyknet (rør) – Slå av platen – Rør inn sukker (Smak, og tilsett gjerne mer sukker) – Legg plast over grøten, (Helt ned, så det ikke legger seg snerk på toppen) – Avkjøl grøten til den er helt kald |
| 2 Rør inn kremfløten, eller du kan vispe fløten lett først, Da blir Kheer litt luftigere |
| 3 Lag Safransaus: – Ha safranen i en bolle, med 1 ss vann – Ha vann og sukker i en kasserolle – Kok opp, under omrøring – Rør til sukkeret er oppløst, og – Kok videre til sausen begynner å tykne, (og henger i en tråd fra sleiva) – Tilsett kardemomme og safran (m/bløtevann) – Hold sausen varm, eller varm den forsiktig opp før servering |
| 4 Has i porsjonsskåler, – Drisle over litt saus – Dryss over mandelflak – Pynt med kardemommekapsler, og – Serveres straks sammen med lunken safransaus |

Tips! Du kan tilsette 50 g rosiner i grøten, på slutten av koketiden hvis du ønsker det
Generelle opplysninger om dagens bok:
- Forfatter: Sansom, C.J
- Tittel: «Skygge over London»
- Originaltittel: «Dominion»
- Sjanger: «Historisk» fiksjon, Triller, Science Fiction
- Sider: 693
- Forlag: Forlaget Press
- Utgitt: 2013
- Lånt på Moholt bibliotek
